Ressursknapphet, trafikkproblemer, sur nedbør, drivhuseffekt, ozonhull, klimaforandringer, forsøpling, befolkningseksplosjon, massearbeidsløshet, internasjonale gjeldskriser, tredje-verdensproblemer, opprustning, atomtrusler og -død, hungersnød, massemord. Resultater av modernismens ypperste ideologiske, økonomiske og naturvitenskapelige prosesser.
Rasjonal tenkning i rett linje fra greske naturfilosofer med plattfoten på meiene til den europeiske kulturs vugge, gjennom opplysningstiden til et optimalt funksjonelt samfunn på vei ut av kontroll.
Midt i disse problemstillinger står Human-Etisk Forbund (HEF). En sekt som bygger sitt livssyn og etikk på medmenneskelighet, personlig erfaring, egen kritisk tenkning og en oppfatning av verden og tilværelsen med nesegrus støtte i vitenskapelige metoder og resultater. Virkeligheten, Mennesket og Etikken er kultens motto. Utsetter man denne for refleksjoner relativt til opplyst tid, fremstår humanetikernes manglende evne til å problematisere tilværelsen nedslående.
Hva er humanetikerens Virkelighet? Man kjemper for livssynsfrihet med religiøse overtoner. Men var kristendomsfaget i den norske skolen viktigere å bekjempe enn 1900-tallets verdenskriger, global økokatastrofe og en tredje verden sunket ned i nød, sykdom og massedrap som følge av økonomisk tenkning, politiske maktesløshet og den naturvitenskapelige fornufts premisser?
Vitenskapelige metoder og resultater som har redusert den industrialiserte verden til et glefsende forbruksdyr med alle de andre lengtende etter. Her blir motsetningene mellom humanetikernes kritiske tenkning og den observerbare virkelighet avslørende. Den beveger seg i amoralitetens grenseland. Humanetikernes kosefilosof Sokrates går av mote; mennesket gjør ikke av nødvendighet det rette. Snarere tvert om.
Human-Etisk Forbunds andre pilar, Mennesket, plassert inn i denne virkeligheten kan neppe kalles fornuftsvesen målt etter resultatene. Utstyrt med tenkeevne plasserer den oss på toppen av næringskjeden (stedet der man forgiftes og dør ut). For hvem kan se det minste grann rasjonalitet i at vi med åpne øyne sager av den greina vi alle sitter på? Forholdet poengterer i særdeleshet grunnleggende innsikter vi har om globale kriser og evnen til å handle.
Å hevde mennesket som formål i betydningen allmenngyldig verdi, blir gripende ironisk mot humanetikernes mekanistiske syn på mennesket som naturgjenstand. Når genmanipulering kan reprodusere menneskelige vesener har vi jo redusert oss til en maskin; fargerike individer i laboratorienes reagensrør – humanetikernes guddommelige visjon – den endelige løsningen.
Norm bestemmer om en handling er tillatt. Slik sett fungerer humanetikernes tredje pilar, Etikken, som et trebein. For setter man i sentrum humanetikernes usvikelige tro på mennesket som fornuftsvesen under alle omstendigheter, må ethvert utviklingsfeiltrinn aksepteres som akseptabelt forbigående i tro på at det kan rettes opp i neste omgang. I lys av 1900-tallet kan slik etikk ikke gjøres allmenngyldig. Human-Etisk Forbunds overtro har nemlig ført til tilstander som neppe lar seg reversere selv med teknooptimistenes kvotekjøp.
Kristendommen ble etter hvert vesentlig bidrag til europeisk stabilitet og kultur. Humanetikerens trosgrunnlag havnet på framskrittets vrangside. Der fremstår rasjonell viten som drivkraften i tidens dilemmaer og maktesløshet.
Men tankekors er jo ikke noe norske humanetikere befatter seg med.