Frankrike har hatt store problemer med økt voldelig islamistisk ekstremisme og terrorisme i løpet av i senere årene. På gatene i landets større byer har synet av tungt bevæpnet politi og soldater blitt dagligdags. Landet er mer polarisert enn noen sinne og frontene tilspisser seg.
Totalitær islamistisk ideologi får større og større oppslutning blant landets muslimske minoritet, og krefter på ytre høyre fortsetter å vokse seg sterkere for hver valgsyklus som går. Flere og flere franske intellektuelle uttrykker sin dype bekymring for utviklingen, og høytstående tjenestemenn i landets sikkerhetstjenester spår Frankrike en dyster fremtid i møte.
Resett har konsultert nye kilder fra franske myndigheter, forskere og journalister for å undersøke situasjonen nærmere. Resett har også tatt kontakt med Frank Orban for å høre hva han tenker om utviklingen. Han er fransk statsborger og førsteamanuensis på Høgskolen i Østfold hvor han blant annet forsker på fransk politikk og ekstremisme.
Den nye terrorbølgen
Den nye bølgen av islamistisk terrorisme i Frankrike begynte på mange måter den 22. mars 2012, da den unge islamisten Mohammed Merah gikk på en drapsorgie i byen Toulouse. Den da 24-år gamle terroristen drepte brutalt tre franske fallskjermjegere, en rabbiner og tre fransk-jødiske barn på en jødisk skole. Siden den gang har det gått i ett, med til sammen 28 større og mindre islamist-relaterte terrorangrep i landet – senest bare for noen dager siden på et supermarked i byen Trèbes og i nabobyen Carcassonne i Sør-Frankrike.
Av alle disse angrepene er det to som skiller seg ut som spesielt viktige: Det svært symbolske angrepet på selve ytringsfriheten fra massakren på Charlie Hebdos kontorer i januar 2015, og det blodige angrepet på konserthallen Bataclan i november 2015 – Frankrikes dødeligste terrorangrep noen sinne. Hva er grunnen til denne eksplosive økningen i antall terrorangrep? Frank Orban forklarer:
– Grunnen til at Frankrike har vært så utsatt for islamistisk terror har minst to årsaker. Den ene er ekstern og handler om landets militære deltagelse i kampen mot militant islamisme i Midtøsten og sub-Sahara-regionen i Afrika. Frankrike var blant de første europeiske landene som erklærte krig mot terrorgruppen islamsk stat (IS). Den andre grunnen er intern. IS og al Qaida anser Frankrikes sekulære samfunnsmodell, hvor religiøse symboler ikke er tillatt på flere institusjoner i det offentlige rom, som en trussel mot den islamske identiteten. Disse to forholdene bidro til at Frankrike ble utpekt som IS’ største fiende allerede i 2014.
– Terrorangrepene i Trèbes og Carcassone 24. mars (fire omkomne i skrivende stund) er de første Frankrike har opplevd på seks måneder. Forrige angrep rammet Marseille i oktober 2017 (to drepte). Dekningen av slike angrep har en bestemt kontekst. Man skal informere opinionen, samtidig som gjentatte småangrep utført av enkeltindivider bevisst blir «banalisert» i mediedekningen for ikke å skape panikktilstand og gi jihadistisk terrorisme gratis reklame. Slik blir terroren noe som sjokkerer hver gang, samtidig som den har blitt en del av franskmennenes hverdag, konkluderer Orban.
Islamismens fremvekst
Frankrike har Europas største muslimske minoritet hvor rundt 9 % av befolkningen identifiserer seg med den islamske troen, ifølge en undersøkelse av Pew Research Center i november 2017. Videre, ifølge det offisielle franske statistikkbyrået Ifop, skal rundt 25 % av den muslimske minoriteten være «veldig konservative.» En gruppe som er veldig sårbar for å ta steget videre inn islamistisk fundamentalisme.
Som i mange andre vestlige land, har islamistisk ideologi blitt mer og mer populært fra 2000-tallet og utover. Islamismen får utvilsomt større og større oppslutning blant landets muslimer, da det finnes velorganiserte islamistiske bevegelser som jobber aktivt for å undergrave vestlige franske republikanske verdier og fremme islamistiske tankegods.
Det har således blitt et større fokus på den muslimske identiteten i landet, på bekostning av den «tradisjonelle» franske. Ikke bare kan utviklingen sees klart i gatene i mange av forstedene i landets større byer hvor tradisjonelle islamske klær – som qamis, jilbas, hijab, abaya og niqab – har blitt et mer og mer vanlig syn, men også på landets strender hvor bruken av det heldekkende kvinnelige muslimske/islamistiske badetøyet – burkini – har vokst i omfang. Franske myndigheter har nå tatt det drastiske steget om å forby flere islamske plagg – niqab, burka og burkini – i det offentlige rom, men med blandede resultater.
Konsekvensen av islamismens fremvekst i Frankrike handler derimot ikke om trivielle ting som om hvordan folk kler seg, men om det politiske aspektet ved teologien. Politisk islamsk ideologi presser seg inn i allmenheten og rører ved flere aspekter ved det franske samfunn.
Det finnes islamistiske krefter i landet som ønsker å segregere franske muslimer fra storsamfunnet og skape egne muslimske samfunn innenfor den franske republikkens grenser. Islamistene argumenterer med at «fordi religioner blir krenket av en i instrumentalisert sekularisme [i det franske samfunn] … må man gi islam en spesiell plass i samfunnet for at den skal slutte å bli ydmyket.» Ifølge en undersøkelse fra 2016, syntes hele 32 % av landets muslimske befolkning at islamsk lov skulle stå over franske lover.
Politisk islam har for lengst gjort sitt inntog i mange av Paris’ forsteder og islamiseringen av flere nabolag med stor muslimsk befolkning har utvilsomt skutt fart den siste tiden. Ifølge den en reportasje av TV-kanalen France 2, finnes det visse nabolag i Paris’ forsteder hvor man knapt kan se kvinner på gatene. Kvinner blir trakassert for å gå utildekket på gata og blir fortalt at de ikke er velkomne i kaféer: «I denne kaféen er det bare menn. I denne kaféen blander vi ikke kjønnene,» sier islamistene til kvinnene som bærer det skjulte kameraet og ber dem dra.
Mange franskmenn er skeptiske til utviklingen. Ifølge en reportasje med den kjente journalisten Bernard de la Villardière, mener hele 63 % av franskmenn mener at muslimer setter sin personlige religiøse tro over lovene til republikken, noe som har skapt grobunn for konflikt i det franske samfunnet. Det har således utviklet seg et anstrengt forhold mellom majoritetsbefolkningen og den muslimske minoriteten. Helt utenkelig for noen tiår siden, var hele 67 % av den franske befolkningen imot hijab ifølge en undersøkelse i 2016 – et tall som har vokst eksponentielt siden begynnelsen av 2000-tallet. Den siste episoden i dette dramaet har gått så langt at en gruppe av 100 kjente og velrespekterte franske intellektuelle fra flere samfunnslag og politiske ståsteder, har gått sammen for å advare mot det de kaller «islamistisk separatisme» i et innlegg i den anerkjente franske avisen Le Figaro den 19. mars i år.
Orban forklarer nærmere hvorfor denne appellen er viktig:
– Det er ikke hvem som helst som har signert appellen. Vi er midt i debatten om frykten for polariseringen av samfunnet, og trusselen som islamismen utgjør for republikken. Når franske intellektuelle gjør slike appeller får det tradisjonelt sett stort gehør i det franske samfunnet. Bruken av begrepet «islamistisk separatisme» er intelligent fordi det gjør det mulig å skille mellom det religiøse aspektet (islam som religion knyttet til privat praksis) og det politiske prosjektet om å islamisere Frankrike. Det er det sistnevnte aspektet innlegget advarer mot.
Det muslimske brorskapet i Frankrike
I dag har islamistiske bevegelser mer vind i seilene enn noen gang, og flere og flere franske muslimer støtter den totalitære ideologien som islamismen representerer. Ønsket om å islamisere Frankrike står således høyt på agendaen hos mange islamistiske organisasjoner. Lenge har organisasjoner knyttet til det muslimske brorskapet (MB) stått i spydspissen for denne utviklingen. MB er kjent for å ønske å innføre islamsk lov – shari’a – gjennom demokratiske virkemidler, og er en bevegelse som i dag har en sterk tilstedeværelse i Frankrike med flere undergrupper i flere samfunnslag.
Av alle MB-affilierte organisasjoner i Frankrike, er spesielt den islamistiske organisasjonen L’Union des Organisations Islamiques de France (UOIF) svært kontroversiell. UOIF er ifølge franske myndigheter den franske filialen av MB og finansieres av utenlandske aktører knyttet til gruppen. UOIF kontrollerer flere moskéer, skoler og utdanningsinstitusjoner i landet.
Gruppens leder, islamisten Amar Lasfar, er kjent for sine nære bånd til muslimbrødre verden rundt. UOIF er kjent for å jobbe systematisk for å undergrave den franske republikkens verdier, og for å fremme islamistiske tankegods og ideologi blant sine medlemmer. Ikke bare jobber organisasjonen aktivt mot at muslimer integreres inn i det franske samfunnet, men skal også ha mer ambisiøse politiske målsettinger.
Ifølge et tidligere medlem av UOIF har muslimbrødrene et ønske og en plan om å gradvis islamisere Frankrike for å på sikt gjøre landet til en islamsk stat. Strategien skal være å opprette flere og flere muslimske parallellsamfunn ved å fremme den alternative islamske identiteten og bevisst undergrave den «tradisjonelle» franske. Barn blir i tidlig alder indoktrinert til å hate Frankrikes republikanske verdier gjennom muslimbrødrenes utdanningsinstitusjoner. Islamister knyttet til UOIF har for eksempel omtalt franskfødte muslimer som NTF – natifs en terre française (innfødte [muslimer] på fransk jord). Disse menneskene er altså ikke barn av Frankrike, men av den islamske ummahen (nasjonen) – to identiteter som ifølge muslimbrødrene ikke kan sameksistere.
Den UOIF-kontrollere private muslimske skolen, Lycée Averroès, er et eksempel på en institusjon som propagerer et slikt tankegods. Ikke bare sprer skolen anti-fransk og anti-vestlig propaganda, men også anti-semittisme ved å blant annet lære bort at jødene kontrollerer media i Frankrike og i verden. Skolen inviterer kjente ekstremistiske foredragsholdere og imamer fra stater i Gulf-området for å holde foredrag og fremme ekstremistisk islamistisk ideologi.
Strategien er skrevet svart på hvitt på arabisk i «forretningsplanen» som ble sendt til skolens rike investorer i Midtøsten før den ble bygget: Målet er å skape en islamistisk elite som skal ta sentrale posisjoner i hjertet av det franske sivile samfunn for å fremme islamistisk ideologi i landet. Skolen er i stor grad finansiert av rike individer fra petromonarkiene i Persiabukten.
Salafismens fristelse
Ved siden av teologien og ideologien fremmet av muslimbrødrene, blir også den ultra-ortodokse og intolerante islamistiske retningen – salafismen – mer og mer populær blant Frankrikes yngre muslimer. I 2016 fantes det rundt 100 salafistiske moskéer i landet med imamer som spredte hatefull retorikk og ekstremistiske holdninger. Mange av disse gudshusene har blitt forsøkt stengt av franske myndigheter i de senere årene – en prosess som fortsatt er i gang.
Disse ekstreme moskéene erkjent for å propagere hatefulle og ekstremistiske tankegods mot ikke-muslimer. Ikke-muslimer blir kalt vantro, og det oppfordres til å drepe dem og føre krig mot den franske stat. Mange av predikantene krever borgerkrig, og sier at alle muslimer er pålagt til å «fjerne de vantro» fra gatene.
En imam i den beryktede salafistiske Radar-moskéen i Paris-forstaden Sévran er for eksempel tatt opp på bånd med meget bekymringsverdige meninger: «Vi avviser alt med dere: Deres tro, deres religion. For alltid! Det er et klart skille mellom oss og dere i dag. Faktum er at vi [og dere] er fiender og faktum er at vi hater dere. For all tid,» sa vedkommende i sin preken på fransk jord. Imamer som står for en mer moderat tolking av islam har blitt truet på livet av franske salafister.
Det er ikke bare i moskéene hvor franske muslimer blir utsatt for slikt tankegods. Salafistiske imamer fra Midtøsten kan lett spre ekstremistiske og hatefulle prekener på youtube og gjennom satellittkanaler finansiert av wahhabi-regimet i Saudi-Arabia på parabol rett inn i stua til vanlige folk. Også franske fengsler har blitt en form for utdanningsinstitusjon for salafistisk teologi. Unge franske muslimer kommer inn som «vanlige» kriminelle, gjennomgår en radikaliseringsprosess under fengselsoppholdet, og kommer ut som beinharde salafister som snakker åpenlyst om krig på fransk jord.
Salafismen står sterkt i de mindre velstående forstedene i Frankrikes større byer hvor arbeidsløsheten er høy og hverdagskriminalitet et stort problem. Disse områdene har ofte en høy andel muslimsk befolkning med mange unge som livnærer seg på kriminell virksomhet. Mange av disse unge kriminelle er således allerede på utsiden av det franske samfunnet, og tiltrekkes mot salafistiske miljøer som avviser alle verdier som den franske republikken står for. I denne sammenhengen har det dukket opp et nytt ord for å forklare fenomenet av unge kriminelle som blir salafister: «islamo-racaille,» et ord som kan oversettes til «islamo-gangster.»
I dag finnes det rundt 15 000 salafister i Frankrike. Disse individene er først og fremst unge konvertitter, og gruppen vokser seg stadig større. Politikere, forskere og politimyndighetene er dypt bekymret for utviklingen. Franske myndigheter skal ikke ha tatt utviklingen seriøst tidligere, noe som har gitt islamistiske krefter rom til å operere fritt og vokse seg større i det franske samfunnet. Men disse tider er nå slutt, ifølge Franck Orban:
– Når det kommer til fremveksten og toleransen av salafistiske miljøer i Frankrike, begynner ting å forandre seg. Franske myndigheter påpeker nå at det foregår en kulturkamp mellom dem og salafistiske miljøer om «sjelen» til unge franske muslimer. Tidligere har salafistene i stor grad fått lov til å etablere seg fritt og spre sin ideologi grunnet naivitet hos franske myndigheter, som ikke forsto hva disse miljøene stod for. Men i dag blir disse miljøene i større grad enn tidligere konfrontert. Flere ekstremistiske imamer har for eksempel blitt utvist fra landet, samtidig som oppfølgingen av moskeer som mistenkes for å spre salafisme er langt tettere.
– Selv om franske myndigheter i større grad følger opp moskéene ute i samfunnet, står de mer avmektige ovenfor det voksende problemet som radikalisering i fengsler utgjør, med rundt 500 innsatte som er fengslet for terrorvirksomhet og 1100 andre som beskrives som «radikaliserte». Det har vært ulike forsøkt på å bl.a. isolere radikaliserte innsatte fra andre innsatte for å unngå smitteeffekt, men det har vist seg vanskelig å gjennomføre i praksis på grunn av kronisk underbemanning, overbefolkning og det store antallet radikaliserte innsatte. Det er rett og slett ikke nok plass i franske fengsler for å kunne unngå spredning. Unge kriminelle som ofte er lovløse og mer voldelige enn før utgjør en reell utfordring for hele fengselssystemet. De er også de mest sårbare for islamistisk radikalisering. Ulike forsøk på forebygging eller avradikalisering har så langt ikke ført fram.
– Det råder liten tvil om at myndighetene har vært for passive. Islamistiske miljøer har utgjort en trussel mot samholdet i det franske samfunnet over en lengre periode. Franske myndigheter burde ha tatt tak i problemet før. En rekke grep burde ha blitt tatt allerede etter Mohammed Merah-saken i 2012, uten at noe konkrete skjedde. På det tidspunktet, dvs. før IS ble til, skjønte franske myndigheter ennå ikke omfanget av trusselen fra jihadistisk salafisme. Det skjedde derimot en forandring tre år senere etter terrorangrepene i januar og november 2015. Fra da av ble det forsket mer på voldelig ekstremisme og radikalisering blant franske muslimer. Myndighetene tok problemet på alvor, forklarer Orban.
Unntakstilstander og anti-terror lovgivninger
Franske myndigheter bagatelliserte således lenge problemet om islamismens fremvekst i landet, men har nå begynt å ta grep. Etter de barbariske terrorangrepene på satireavisen Charlie Hebdos kontorer og konserthallen Bataclan i Paris i 2015, så franske myndigheter ikke noen annen mulighet enn å innføre unntakstilstand for å trygge sikkerheten til sine borgere. Denne loven ga den franske staten store fullmakter til å forhindre og forebygge terror på bekostning av fundamentale demokratiske borgerrettigheter.
Franskmenn så skjerpete sikkerhetstiltak i gatene: Det ble enklere å kontrollere grenser, flyplasser og togstasjoner; det ble gitt utvidede fullmakter til politiet for å ransake hus uten ransakingsordre; det ble enklere å avlytte individer mistenkt for terrorvirksomhet. Loven ga også den franske staten større muligheter til å slå ned på protester. Denne situasjonen varte i 2 år – fra november 2015 til november 2017 – før en ny anti-terror lovgivning ble innført i landet.
Den nye anti-terror loven er på mange måter gammel vin på ny flaske. Den er i stor grad en videreføring av fullmaktene gitt til politiet fra unntakstilstanden, bare på en permanent basis. Loven gir blant annet politiet større fullmakter til å ransake eiendommer; gjør det juridisk enklere å gjennomføre elektronisk avlytting av terrormistenkte og stenge ned moskéer som er mistenkt for å forkynne hat.
Det er ikke vanskelig å forestille seg at slike lover kan bli misbrukt av franske myndigheter en gang i fremtiden til andre formål enn bekjempelse av terrorisme. Flere borgerrettighetsgrupper har derfor klaget på vedtakene, men disse protestene har falt på myndighetenes døve ører.
Siden grusomhetene som fant sted på Charlie Hebdos kontorer og på konserthallen Bataclan, har antallet av registrerte potensielt voldelige islamister vokst voldsomt i omfang. Landet har sett over en firedobling i antall personer i faresonen bare i løpet av de siste årene. Fra rundt 4 000 bekymringsindivider i mars 2015 til over 17 000 personer i mars 2017. Tallene for 2018 er ennå ikke tilgjengelig. Disse tallene virker alarmerende ved første øyekast, men ifølge Orban er det ikke fullt så dystert som det kan se ut som. Han ser to hovedgrunner bak en slik økning:
– En slik eksplosiv økning i antall registrerte bekymringsindivider tyder på at individer som ikke ble registrert før, nå blir registrert på grunn av større fokus rundt islamistiske miljøer og bedre etterretning og kartlegging fra politiet etter de gjentatte terrorangrepene som har funnet sted i Frankrike i løpet av de siste årene. En annen grunn til økningen kan være IS’ endrede strategi. De militære nederlagene i Syria og Irak har tvunget terrorgruppen til i større grad enn prøve å mobilisere franske muslimer fra innsiden, dvs. de som sympatiserer med IS og som av ulike årsaker ikke reiste ut til Midtøsten. Begge forhold har gjort at spenningsnivået og frykten i samfunnet har vokst, forklarer franskmannen.
Advarsler om borgerkrig?
Patrick Calvar, den tidligere sjefen for Frankrikes etterretningstjeneste (frem til juni 2017), generaldirektoratet for intern sikkerhet (DSGI), er uansett meget bekymret for utviklingen. Ifølge en artikkel i avisen Le Figaro datert 21. juni 2016, skal Calvar ha advart at Frankrike nå risikerer en borgerkrig under en lukket parlamentarisk høring om terrorangrepene i november 2015. Han skal ha sagt at en konfrontasjon mellom «det ekstreme høyre og den muslimske verdenen er uunngåelig.»
Calvar har senere nektet for å ha brukt ordet «borgerkrig», men sa følgene i en åpen parlamentarisk høring den 10. februar 2017 om saken: «Det jeg vet er at det finnes en eskalering av vold i forskjellige miljøer som i morgen kan konfrontere oss med komplekse situasjoner mellom det muslimske samfunnet – islamistene – og andre ekstremister som vil kjempe mot dem … Vi er ikke i dag immune mot voldelige handlinger på vårt territorium som vil øke spenningen mellom forskjellige miljøer… Vi må være veldig forsiktige med ordene vi bruker, men som leder av den interne sikkerhetstjenesten, har jeg en forpliktelse til å forberede oss på å håndtere denne situasjonen hvis den skulle presentere seg i morgen.»
Calvar er således mer bekymret for polariseringen av samfunnet som en konsekvens av mer terrorhandlinger, og hva det kommer til å føre med seg, enn terroren i seg selv. Jo flere større terrorhandlinger som skjer på fransk jord, jo større er sannsynligheten for at en større konflikt kommer til å finne sted. De samfunnsmessige konsekvensene av nye store terrorangrep i Frankrike kan derfor bli svært alvorlige. HiØs Frank Orban forteller Resett hva han tenker om denne dystre spådommen, og hva han mener er hovedårsaken til at Frankrike har endt opp i denne prekære situasjonen:
– Når det kommer til advarslene fra Patrick Calvar om en potensiell borgerkrig mellom høyreekstreme og islamistiske miljøer, har han selv benektet å ha tatt i bruk ordet «borgerkrig». Han understreker derimot svært tydelig risikoen for gjensidig radikalisering. Alvorlige voldsepisoder kunne absolutt ha skjedd tidligere. Det har vært noen forsøk på å piske opp motsetninger mellom muslimer og ikke-muslimer. Det var for eksempel en ung gutt som målbevisst gikk til angrep med øks mot muslimer i fjor høst. Det har også vært flere tilløp til trussel om hevnaksjoner fra anti-islamistiske miljøer.
– Gitt hvor mange terrorangrep som faktisk har funnet sted i Frankrike den siste tiden, har samfunnet likevel i sin helhet vist en overraskende høy grad av robusthet. Om samfunnets motstandsdyktighet vedvarer i framtiden vil være avhengig av om det skjer nye større terrorangrep. Flere angrep vil kunne føre til at flere enkeltindivider eller grupper støtter ideen om at kløften mellom muslimer og ikke-muslimer vil kunne ende opp med vold.
– Jeg er selv ikke tilhenger av clash of civillizations-teorien og er samtidig klar over at fremstillingen om «borgerkrig» støttes både av radikale islamister og islamofober. Jeg tror hovedgrunnen til fremveksten av radikal islamisme i Frankrike, kanskje i større grad enn i andre europeiske land, finnes i ytre og indre forhold. Eksterne aktører i Midtøsten bruker radikal ideologi til å destabilisere landet og svekke dets utenrikspolitikk ved å bevisst så splid mellom muslimer og ikke-muslimer. En handlekraftig utenrikspolitikk som innebærer bruk av militærmakt forutsetter bred konsensus i befolkningen.
– Interne økonomiske, sosiale og kulturelle spenninger som har bitt seg fast i det franske samfunnet over tid, gjør det heller ikke lett å sikre samholdet. Det slår ut i økende avstand mellom landets «opprinnelige» borgere og «nye» landsmenn, med mer fokus på bevaring av nasjonal identitet. Slik sett trues den republikanske modellen av identitetsbasert gruppetenkning (communautarisme). Hvis denne tendensen bekreftes i fremtiden, vil disse spenningene og motsetningene i samfunnet kunne bli verre. Det vil kunne føre til en stadig klarere polarisering. Uten å gå så langt som å snakke om krig, er polarisering i seg selv svært alvorlig hvis den innebærer på sikt at landets sekulære og republikanske modell undergraves.
– Alt i alt, er det grunn til bekymring. Men i motsetning til forskere som etter mitt syn overfokuserer identitetsdimensjonen, ønsker jeg at man også skal fokusere på sosiale og økonomiske faktorer når det gjelder årsakene bak spredningen av islamistisk ideologi. Det betyr ikke at debatten om nasjonal identitet skal knebles eller feies under teppet. Men den må settes inn i en bredere kontekst, konkluderer forskeren.
Uansett hva som er grunnen til utviklingen – sosiale, økonomiske, eller identitetsbaserte forklaringsmodeller – virker det ikke som det franske samfunnet er i motstandsdyktig nok til å absorbere nye runder med større terrorangrep uten alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Det er ingen tvil om at Frankrikes etterretningstjeneste og anti-terror beredskap er i verdensklasse. Alle større terrorangrep i 2017 har blitt forhindret – en aldri så liten bragd. Men er det på sikt mulig for den franske staten å forhindre alle slike angrep i fremtiden?
Les mer:
Le Point. 56 % des Français jugent l’islam compatible avec les valeurs françaises, 11. februar 2018.
Nouvelobs. Sondage sur les musulmans : le responsable de l’enquête s’explique, 19. September 2016.
Wikipedia. List of terrorist incidents in France.
France 2. Quand les femmes deviennent indésirables dans les lieux publics, 8. desember 2016
Le Sénat. Les collectivités territoriales et la prévention de la radicalisation, 25. mars 2018.
Le Figaro. Quand le patron de la DGSI évoque un risque de «guerre civile», 21. juli 2016.
Le Figaro. Islamisme : 8250 individus radicalisés en France, 2. februar 2012
Dossier Tabou. Islam en France, la République en Echec, 28. September 2016.
Le Figaro. L’appel des 100 intellectuels contre le «séparatisme islamiste,» 21. mars 2018.