Statslederne i Russland og Kina sier de to landene står hverandre nærmere enn noen gang, samtidig som begge har et anstrengt forhold til USA.
Den kinesiske presidenten Xi Jinping ble møtt med pomp og prakt da han ankom Moskva onsdag. Første post på programmet var et møte med president Vladimir Putin i Kreml.
Den russiske presidenten sa under samtalen at naboforholdet i de senere år har utviklet seg til å bli nærere enn noen gang tidligere. Denne beskrivelsen framgår av en gjengivelse som Kreml har gjort tilgjengelig for pressen.
President Xi skal ha svart at Russland og Kina har stått imot store prøvelser, som endringer i verdenssituasjonen og utfordringer i egne land. Xi sa, som Putin, at naboforholdet har nådd et nivå uten sidestykke i historien.
Etter møtet i Kreml skulle det holdes en formell mottakelse, før besøkets første dag rundes av med et besøk på Bolsjoj-teatret.
Torsdag reiser Xi og Putin til St. Petersburg, der de skal delta på et økonomisk forum og diskutere økt samarbeid.
Russland har vært gjenstand for omfattende vestlige sanksjoner siden landet annektere Krim-halvøya i 2015, og landet har i økende grad rettet blikket østover og trappet opp det økonomiske samarbeidet med Kina.
Kina står på sin side midt oppe i en handelskrig med USA. President Donald Trump har innført høye tollsatser på import fra landet, og også kineserne ser seg dermed tjent med å finne nye handelspartnere.
Handelen mellom Kina og Russland økte i fjor med hele 25 prosent til nærmere 940 milliarder kroner, ifølge russiske myndigheter. Siden 2015 er handelen mellom de to landene nesten doblet.
– Til tross for alle vanskene har Kina blitt en betydelig kreditor og investor i Russland i en tid der mange andre investorer valgte å pakke sammen, konstaterer Aleksandr Gabuev, som leder Asia-programmet ved Carnegie Moscow Center.
– Kina og Russland har stor gjensidig politisk tillit og støtter hverandre i spørsmål knyttet til grunnleggende interesser og store bekymringer, sa Xi i et intervju med russiske medier før besøket.
Putins utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov minner om at Sovjetunionen var først ute med å anerkjenne det kommuniststyrte Kina i 1949. Han betegner Xis besøk som «en avgjørende hendelse» i forholdet mellom de to land.
Ifølge Usjakov kommer de to presidentene til å undertegne en ny prinsipperklæring om «globalt partnerskap og strategisk samarbeid» under Xis besøk.
Den kinesiske presidenten satser også på klassisk pandadiplomati under besøket og har med seg to pandabjørner i gave til dyrehagen i Moskva.
– Dyrene er et symbol på Kina og en gest som er svært viktig for våre partnere, sier Usjakov.
Såkalt pandadiplomati har lange tradisjoner i Kina, og skal første gang ha blitt benyttet under Tang-dynastiet på slutten av 600-tallet da den daværende keiserinnen sendte to bjørner til den japanske keiseren.