Forrige uke arrangerte Den Norske Uigurkomiteen en større internasjonal konferanse i samarbeid med World Uyghur Congress og andre eksilorganisasjoner, med deltagelse også fra Stortinget og ulike menneskerettighetsorganisasjoner. Der kom det frem at den kinesiske undertrykkelsen, spesielt av de etniske gruppene som før var i stort flertall i sine land, men som i dag utgjør et lite mindretall i Kina, nærmer seg nivået i Nord Korea og det tidligere naziregimet i Tyskland.
Uigurene er muslimer, men deres eksilorganisasjon har i alle år påpekt at konflikten med Kina ikke er religiøs, men etnisk. Da kommunist-Kina invaderte deres landområde Øst Turkestan i 1948, samtidig med Tibet, utgjorde urbefolkningen, uigurene, en sentralasiatisk tyrkisk etnisk gruppe, rundt 96 prosent av befolkningen. I dag, etter at Kina har pøst på med for uigurene fremmedkulturelle kinesere, utgjør uigurene kun halvparten av befolkingen i sitt opprinnelige land. Kina har i alle år forsøkt å knekke deres kulturarv, og har arrestert flere journalister og påståtte opposisjonelle.
Men nå er forholdene tøffere for den uiguriske befolkningen enn noen gang tidligere. Kommunist-Kina under Xi Jinpings ledelse har gjenopptatt tradisjonen fra den avdøde diktatoren Mao Tse Tung og innført politiske omskoleringsleirer. Ifølge en talskvinne for Human Rights Watch, Maya Wang, har nå så mange som rundt 800 000 uigurer vært innom omskoleringsleirene siden kampanjen begynte, skriver The Guardian.
Om lag 120 000 etniske uigurer i det okkuperte Øst Turkestan holdes i dag i slike leirer bare i byregionen Kashgar, skriver Radio Free Asia, som har sine opplysninger fra en sikkerhetsoffiser med kunnskap om interneringssystemet. Maya Wang sier til The Guardian at tallet for Kashgar er troverdig, selv om det selvsagt er vanskelig å fastslå med nøyaktighet. I en annen by, Hotan, er leirene så overbelastet at myndighetene er blitt tvunget til å flytte hundrevis av uiguriske-innsatte om gangen til alternative fasiliteter, ifølge en lokal tjenestemann.
Arrestasjoner av uigurer økte etter den 19. kommunistpartikongressen i Beijing i oktober, og regionens gjenopplæringsleirer er blitt oversvømt av fanger, som er tvunget til å tåle trange og vanskelige forhold i fasilitetene, skriver Radio Free Asia. Ifølge Den Norske Uigurkomiteen dør mange i omskoleringsleirene kort tid etter at de er sluppet ut, og mange kommer ut som krøplinger.
Samtidig har det kommunistiske styret i Kina innført et system der de arresterer familiemedlemmer til opposisjonelle som oppholder seg i utlandet. Det samme systemet har fungert i flere år i Nord Korea, der både familiemedlemmer, slektninger og venner av avhoppere blir fengslet og plassert i konsentrasjonsleirer under grusomme forhold. Mange uigurer som bor i Norge får ikke lengre kontakt med sine familiemedlemmer, og er redde for hva som har skjedd med dem.
Også i Tibet undertrykkes den etniske urbefolkningen, dog ikke like sterkt som i Øst Turkestan. I januar ble den tibetanske journalisten og tidligere politisk fangen Tsegon Gyal som satt i varetekt i et helt år i Nord-Kinas Qinghai-provinsen, dømt til fengsel i tre år for å «insistere på separatisme», skriver Radio Free Asia.
Kinesiske myndigheter i Tibets Driru fylke går videre med planer om å få ressurser fra et fjell som er hellig for lokale tibetanere, etter å ha tvunget områdets innbyggere til å godta prosjektet og tatt en mann i varetekt for å nekte å godkjennelse, sier en lokal kilde til Radio Free Asia.
Radio Free Asia skriver også tibetanske kilder opplyser at myndighetene i Vest-Kinas Sichuan-provins har frigjort et tibetansk munk som har vært fengslet i 10 år for å protestere mot kinesisk regler i tibetanske områder, samtidig som de har arrestert to andre fra samme kloster på ukjent anklager. Lodroe, en munk fra Dza Wonpo kloster i Sershul, var fengslet i disse 10 årene for å ha deltatt i opprøret i mars 2008 i Tibets hovedstad Lhasa, der han viftet med et tibetansk flagg og ropte «frihet for Tibet».