«I en tid med usaklig debatt, konspirasjonsteorier, ekstremisme og påstander om fake news, trengs evne til kritisk tenkning mer enn noen gang» prediker teologiprofessor Atle Ottesen Søvik i et debattinnlegg i Aftenposten 26 mars. Jeg kunne ikke vært mer enig med ham i sak; evne til kritisk tenkning trengs mer enn noen gang. Men dessverre er hans argumenter mer et forsvar av hersketeknikker enn av kritisk tenkning og saklig argumentasjon.
Ottesen Søvik siterer tre uttalelser fra Sylvi Listhaug som han mener bryter saklighetsnormer. Den første mener han er tendensiøs, den andre spekulerer i andres motiver, og den tredje er en negativ karakteristikk av meningsmotstander. Med hvilken autoritet kan han hevde at utsagnene er brudd på saklighetsnormer? Er det ikke lov for en politiker å mene noe om politiske motstandere? Har ikke Listhaug gitt saklige argumenter for sitt syn?
Ottesen Søvik gir ingen begrunnelse for sine påstander og bryter dermed sin egen regel om å argumentere saklig. Han etterlater et inntrykk av at Listhaugs utsagn kan karakteriseres som usaklige, ekstremistiske og konspiratoriske. Den kritiske leser vil oppfatte dette som en usaklig måte å argumentere på og intet annet enn en hersketeknikk.
Ottesen Søvik nøyer seg ikke med Listhaug, men trekker også inn ufalsifiserbare konspirasjonsteorier eksemplifisert ved klimaskepsis og vaksinemotstand. Det er forunderlig at en forsker ikke ser betydningen av kritisk tenkning også på disse områdene, men heller velger å sette et negativt stempel på kritiske røster. Apropos ufalsifiserbare konspirasjonsteorier, den største av dem alle må vel sies å være teologi (læren om Gud), som Ottesen Søvik bruker sitt yrkesliv på.
Stemplingen av meningsmotstandere, som for eksempel ved hyppig bruk av ord som «rasist» og «høyreekstrem» er en farlig tendens i vår tid, fordi det er alltid noen som går for langt og mister besinnelsen. Vi må i stedet mane til respekt for meningsmotstandere og oppfordre debattanter til å vise folkeskikk.
Det underliggende problem er at så mange har en mening om så mangt, men mangler kunnskap. Altfor mange snur kappen etter vinden og adopterer flertallets oppfatninger uten kritisk tenkning og interesse for motstanderens argumenter. Den kompakte majoritets fordømmelse av annerledes tenkende er skremmende. Hvor mange av dagens debattanter har lest Henrik Ibsens «En folkefiende»? Doktor Stockmanns ord «Sannhetens og frihetens farligste fiender iblant oss, det er den kompakte majoritet» har fortsatt stor aktualitet.