Vi har en justisminister som bevisst, kalkulert nører oppunder akkurat det samme hatet som tok så mange liv 22. juli, sier Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre til sitt partis landsstyremøte. Med ordene «bevisst, kalkulert» fremmer han en påstand om at Norges justisminister ikke bare nører oppunder hat mot Arbeiderpartiet, men også arbeider med et mål om at flere ungdommer på AUF-leir skal utsettes for «akkurat det samme hatet» de ble ofre for 22.juli. Det er særdeles grovt, særdeles ærekrenkende og særdeles løgnaktig å rette den slags beskyldninger mot justisministeren vår. Slikt grums kan ikke tillates fra Stortingets talerstol, uansett hvilket parti det kommer fra.
Smør på flesk?
Hvorfor «kalkulert» var utelatt da Støre entret talerstolen i Stortinget og gjentok det samme, vet bare han og strategene i Arbeiderpartiet. Enten har «kalkulert» blitt ansett som smør på flesk oppå «bevisst,» eller så er mitt håp at noen som satt rundt møtebordet da setningen ble revidert, hadde vondt i magen av at uttalelsen gikk langt utenfor alt som heter anstendige, demokratiske grenser, og gjorde et forsøk på å komme med innvendinger. Det er bare så synd at en eventuell moderering praktisk talt ikke ble imøtesett.
Det hjertet er fullt av, renner munnen over med
Det var ikke bare munnen som rant over denne gangen. Når de demokratiske prosessene ikke var nok til å kneble justisministeren vår, ble det klargjort for udemokratiske virkemidler. En gjeng politiske aktivister i vårt Storting, ledet av Støre, planla og gjennomførte en fjerning av landets justisminister. Spørsmålet må være hva hjertet er fylt av når flertallet av demokratiets forvaltere velger å forkaste det frie ord som virkemiddel, mot folkets vilje.
Vår borgerplikt
Når vi tar på oss finstasen, (det var iallefall det vi gjorde på valgdager da jeg var en ung, stemmeberettiget for mange år siden) og går til urnene, demonstrerer vi med all tydelighet at vi allerede har gjort et valg: Vi har valgt demokratiet som styreform. Vi legger våre stemmesedler i urnene, avkrysset i betinget tillitt til det partiet vi tror og håper har de beste, politiske løsningene for landet vårt. Samtidig er vi fullt inneforstått med at et demokrati der representantene som er valgt til å bruke det frie ord, og ingenting annet, noen ganger får gjennomslag, andre ganger ikke. Oftest møtes de (vi) på midten og finner løsninger folk flest kan leve med. Det er oppskriften på fred, og det er det vi vil ha fremfor noe annet.
Frimodige ytringer ere enhver tilladte
Å innføre ytringsfrihet i Norge var en erkjennelse av at mangel på tankefrihet og ytringsfrihet kan skape et trykk som får det til å renne over for enkelte individer, som igjen kan gjøre stor stor skade. Terroristen på Utøya har ingenting til felles med oss som velger demokrati og går til urnene annenhvert år. Terroristen på Utøya prøvde ut demokratiet i alle politiske retninger, kom til kort, og valgte å forkaste det frie ord til fordel for vold. Hans flokk er islamske ekstremister som har gort det samme valget. Ikke en eneste fraksjon av oss som holder ytringsfriheten og demokratiet i hevd har noe som helst til felles med noen av dem.
Prinsessa som ingen kunne målbinde, men ingen Espen Askeladd
Sylvi Listhaug er prinsessa som ingen kan målbinde. Hun erklærer at hun vil gjøre det som er viktig for ytringsfriheten i Norge. Det vil si det samme som at hun vil gjøre sitt for å bevare den styringsformen vi har. Støre mangler alle de gode egenskapene Espen Askeladd oppviser. Han er ikke i stand til å målbinde prinsessa, og går derfor for et kneblingsforsøk for å tilrive seg halve kongeriket, uten tanke på hvordan det kan skade demokratiet vårt.
Derfor er jeg enig med den avgåtte justisministeren: Støre er ikke egnet som Statsminister, og må holdes borte fra regjeringskontorene. Ingen politisk aktivist er egnet som Statsminister i et land der folket velger seg demokrati. Sant å si tror jeg Det norske Arbeiderparti gjør lurt i å helle salt i Støres sår og holde han borte fra sine kontorer også.