Netthets er den største trusselen mot ytringsfriheten i Norge i dag, mener Amnestys John Peder Egenæs. Nå vil han straffe dem som sprer hat andre har lagt ut.
Amnesty International Norge legger onsdag fram 21 forslag politikerne kan få forsyne seg av. Blant annet vil organisasjonen endre loven slik at de som formidler hatefulle ytringer, kan holdes ansvarlig.
– Vi er alvorlig bekymret for ytringsfriheten til sårbare personer i Norge. Enkeltmennesker som både selv formulerer hets og videreformidler hets, er et kjempeproblem. Nå må vi få lover som gjør enkeltmennesker ansvarlig som formidlere av innhold, sier generalsekretær John Peder Egenæs.
Egenæs mener norske politikere ikke trenger å se lenger enn til Sverige for å finne inspirasjon. Her ble en lov om «elektroniske oppslagstavler» vedtatt i 1998. Den sier at den som er ansvarlig for et slikt forum, har ansvaret for å fjerne og hindre spredning av ytringer som bryter med svensk lov.
Den kan brukes både på blogger og kommentarfelt, og straffen for å bryte loven, er inntil to år i fengsel. I vinter ble administratoren for den åpne Facebook-gruppen Stå upp for Sverige tiltalt for ikke å ha fjernet rasistiske kommentarer. Dommen i saken er ventet 18. juni, ifølge nyhetsbyrået TT.
Amnesty viser også til lover i Tyskland, der sosiale medier kan straffes med bøter om de lar åpenbart ulovlige ytringer ligge ute mer enn 24 timer. Det har ført til at Facebook har ansatt flere tusen moderatorer for å følge med, skriver Amnesty i sin rapport.
– Facebook er i en særstilling i Norge, som den desidert største plattformen for samfunnsdebatt, skriver organisasjonen.
De krever at politikerne stiller helt konkrete krav til dette selskapet, som at Facebook må offentliggjøre informasjon om hvor mange mennesker som modererer norskspråklig innhold og hva de behandler og sletter. Amnesty vil også at Facebook legger inn mer «friksjon i systemet» for å dempe spredningen av hatefulle ytringer. «For eksempel kan selskapet begrense hvor mange poster man kan skrive i løpet av en dag eller hvor mange grupper og personer en kan dele en post med», heter det i rapporten.
Men rapporten viser også til problemet med hat og hets i kommentarfeltene til tradisjonelle medier. Organisasjonen foreslår blant annet mediestøtte til teknologisk og redaksjonell innovasjon mot netthets og viser til prosjektet Hele Norge Snakker, som flere medier samarbeider om. Amnesty ber også politikerne vurdere å utvide redaktørens ansvar for det som skrives i kommentarfeltene.
Organisasjonen mener også det bør opprettes flere hatkrimgrupper i politiet, og at bemanningen økes kraftig for å håndtere netthets. Det vil koste rundt 13 millioner kroner i året, ifølge rapporten. I dag er det bare Oslo-politiet som har en slik spesialgruppe. Også statsadvokatene må øke innsatsen og kunnskapen.
Politikerne selv må være forbilder og sørge for å rydde i kommentarfeltene på egen Facebook-side. Dessuten bør det lages et hjelpeapparat og beredskapsplan for politikere som utsettes for trakassering og hets, og kursing av lokalpolitikere, foreslår Amnesty.
Den siste tiden har flere politikere fortalt om at de er blitt utsatt for trakassering og hets på grunn av vervet de har påtatt seg. Ifølge en undersøkelse Amnesty gjennomførte i fjor, har to av tre kvinnelige politikere opplevd netthets.