Br. drama Regi: Garth Davis Manus: Helen Edmundson, Philippa Goslett Med: Joaquin Phoenix, Rooney Mara, Chiwetel Ejiofor, Tahar Rahim, Ryan Corr 2 timer Karakter: 4/6
Filmhistorien har gitt oss mange vinklinger på historien om Jesus fra Nasaret. Nå er tiden inne for et mer kvinnelig perspektiv.
Tradisjonelt sett har Maria Magdalena blitt regnet som en prostituert. Men i nyere tid har Paven anerkjent en av Det nye testamentets mest omtalte kvinner som en av de opprinnelige apostler. Dette er utgangspunktet for dette dramaet.
Chiwetel Ejiofor ble Oscarnominert for hovedrollen i «12 years a Slave» (2013). Denne gang spiller han Peter. For første gang i filmhistorien har meg bekjent disippelen blitt tillagt afrikansk herkomst. Foto: United International Pictures (UIP)
Også i Scorseses mesterlige «The last Temptation of Christ» (1988) var det fokus på Maria Magdalena, men da som en fallen kvinne som Jesus var forelsket i. Opp gjennom årene har det kommet en rekke Jesus-filmer med forskjellige perspektiv; Kevin Reynolds ga oss et interessant innblikk i romernes synsvinkel i «Risen» (2016).
I første scene forlater Maria kystlandsbyen hvor hun er oppvokst og trosser familien som vil at hun skal gifte seg og stifte familie. Hun er modig og opprørsk og vil heller følge Jesus som taler om kjærlighet og tilgivelse, og blir med han og disiplene på vandring mot Jerusalem i år 33. Interessant nok har disiplene blitt gitt litt forskjellige motiv. Judas Iskariot er eksempelvis traumatisert etter sitt barns død, og søker en ny og større mening med tilværelsen. Andre er mer opptatt av det politiske aspektet; å bli kvitt den romerske dominansen.
Å kalle «Maria Magdalena» en feministisk Jesus-film er kanskje å ta hardt i, men kvinnen har definitivt blitt tillagt en viktigere rolle enn tradisjonen er for filmer om korsfestelsen. Foto: United International Pictures (UIP)
Joaquin Phoenix, som ble Oscar-nominert for rollen som Johnny Cash i «Walk the Line» (2005), spiller en sliten og medtatt Jesus. Hans spirituelle stil gir visse hippie-assosiasjoner, mens når han taler foran forsamlinger er han en vital rockestjerne. Med en stillfaren tilstedeværelse fremstiller Mara Rooney Maria Magdalena. Faktisk kunne en mer proaktiv-stil vært ønskelig, ettersom hun tross alt er tittelkarakteren.
Som Judas Iskariot gjør Tahar Rahim en spennende og nyansert figur. I kjent stil er Peter klok og reflektert fremstilt, men det vil nok overraske mange at det er den mørkhudete skuespilleren Chiwetel Ejiofor som fremstiller Jesu mest respekterte disippel.
Soundtracket er komponert av nylig avdøde islandske Jóhann Jóhannsson (1969-2018), som tilfører dramaet noe mystisk, poetisk og spirituelt.
Korsfestelsen på Golgata er intenst formidlet i filmen, men såpass kortfattet at det ikke blir for vondt å se på. De sjelekvaler som publikum ble utsatt for i Mel Gibsons «The Passion» (2004) blir neppe avstedekommet med «Maria Magdalena». Foto: United International Pictures (UIP)
Et annet originalt grep er hvor ubehagelig og «skremmende» Jesu mirakler kan ha fremstått på omgivelsene. Som gjenopplivingen av Lazarus. Men i det store og hele er dette en pratefilm, med lite fokus på action. Man ser knapt en romersk soldat i det to timer lange dramaet, som blir for stillestående for undertegnede sin smak.
