Fullmåne over Oslo. Forskere i Texas har gjort et uventet funn av en enorm masse under måneoverflaten, som kanskje er restene av en asteroide som i sin tid slo ned der. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

En enorm ansamling av tung masse er oppdaget under det største kjente krateret i solsystemet – Sydpol-Aitkenbassenget på månen.

Forskere ved Baylor University i Waco i Texas offentliggjorde oppdagelsen i en pressemelding tidligere denne uka. De tror det kan være snakk om metall fra en asteroide som kolliderte med månen og skapte det enorme krateret.

– Forestill dere å begrave en haug med metall som er fem ganger større enn øya Hawaii. Det er rundt regnet så mye uventet masse vi har funnet, sier Peter B. James, som er universitetslektor ved College of Arts & Sciences på Baylor University.

Han er hovedforfatter av en studie om funnet som er offentliggjort i forskningstidsskriftet Geophysical Research Letters.

NASA-sonder

Nedslagskrateret i seg selv er ovalt, 2.000 kilometer bredt og flere kilometer dypt. Til tross for størrelsen er det ikke synlig fra jorda, fordi det er på den siden av månen som vender vekk fra oss.

Det var i Sydpol-Aitkenbassenget den kinesiske romsonden Chang’e-4 landet i januar, den første kontrollerte landingen på månens «bakside».

Forskerne ved Baylor University har på sin side gransket data fra to amerikanske NASA-sonder som har målt ørsmå variasjoner i månens gravitasjonsfelt. Prosjektet har navnet Gravity Recovery And Interior Laboratory (GRAIL), og de to sondene gikk inn i månebane nyttårsaften 2012.

Målingene har gjort det mulig for forskerne å danne seg et detaljert bilde av månens indre. Dette er igjen kombinert med topografiske data fra en annen månesonde.

To teorier

Den enorme massen presser bunnen av krateret over 800 meter ned, ifølge James. Forskernes teori er at massen er restene av jernkjernen i en asteroide som i sin tid kolliderte med månen, antakelig for omkring 4 milliarder år siden.

– Vi har regnet på det, og har vist at en tilstrekkelig spredt kjerne fra asteroiden som slo ned kan ha forblitt i månens mantel fram til i dag, sier James.

En annen mulighet er at det dreier seg om en konsentrasjon av oksider med høy tetthet, dannet når et hav av magma kjølte seg ned.