Marian Hussein kom til Norge som tiåring. Det var i februar, 1997. Et fly landet på Fornebu. Om bord var Marian sammen med mor og seks søsken.
De skulle ifølge Dagbladet gjenforenes med far i familien, som allerede bodde i Norge. Familien ble først sendt til Røros, og deretter bosatt på Dalsbygda, samme sted som Therese Johaug kommer fra. Faren døde kort tid etter av kreft.
Senere flyttet familien til Stovner i Oslo. Det ble en stor overgang fra Dalsbygda, der nesten alle var etnisk norske. Marian Hussein hadde begynt i vanlig skole med en gang familien ble bosatt.
– Da jeg flyttet til Groruddalen stusset jeg over at de som var født og oppvokst i Norge snakket dårligere norsk enn meg, har hun sagt til Dagbladet.
Hun begynte å gå i Tawfiiq-moskeen på Grønland, en moske som følger en bokstavtro, salafistisk retning av islam. Dette er samme moske som blant annet de to Syria-jihadistene som er omtalt i Åsne Seierstads bok «To søstre» oppsøkte.
Her pugget hun Koranen, lærte den rituelle vaskingen, og å utføre den islamske bønnen.
Nylig ble hun omtalt som historisk som den første stortingsrepresentanten med hijab på landets viktigste talerstol.
Les også: Hijab legitimerer en patriarkalsk væremåte
Men det er ikke første gang hun har vært i offentligheten.
I 2007 ble hun mor, samme år som hun fylte 21. Og i 2013 stilte hun opp til intervju i forbindelse med at sønnen begynte på skolen. Da fortalte hun at de hadde følt seg tvunget til bytte barnehage fra der de bodde på Stovner.
– Vi har forsøkt å snakke bare somalisk hjemme, slik at han skal kunne snakke det språket godt. Vi tenkte at Ayman ville lære norsk i barnehagen. Men så begynte han å ta etter barn som ikke snakket så godt norsk der. Vi måtte språkvaske ham hjemme, og luke ut språkfeilene han lærte der, sier Hussein.
Beskrev problemer
Hun markerte seg også aktivt som leder av Somalisk Studentforening (SSF).
– Vi må ha en slags krigsmentalitet, vi vet vi må skille oss ut, at vi må være minst like flinke som etnisk norske for å ha en sjanse, sa Marian Hussein i intervju med Finansavisen i 2012. Da var hun leder av Somalisk Studentforening i Oslo.
Den samme foreningen har hatt Ilham Hussein som leder, som har utdannet seg til jurist og blant annet tatt til orde for at dommere bør kunne bære hijab.
Da Hussain ble intervjuet av Finansavisen i 2012 nølte hun ikke med å beskrive problemer med integrering i eget miljø.
– Alle må lære å lese og skrive. Det skjer ikke alle steder nå. Og så må skolens veiledere bli mye flinkere, sa Hussein til avisen.
Å vende hjem
Da hun ifølge Bistandsaktuelt møtte daværende utviklingsminister Heikki Holmås (SV) i 2012, etter at han hadde besøkt Somalia, uttalte hun at mange unge norsk-somaliere selv ønsker å reise tilbake og bruke sin universitetsutdannelse der.
– Kanskje er det enda mer bruk for oss der, sa Marian Hussein.
Fra 2015 har hun også vært SV-representant i bydelsutvalget i Gamle Oslo, som rommer blant annet Grønland og Gamle Oslo. Dette er blant de områdene i Oslo med flest muslimer og flest moskeer.
«Rasismefri sone»
Her har hun blant annet markert seg i mediene som tilhenger av at Gamle Oslo skal bli «rasismefri sone».
I 2016 tok hun også et oppgjør med patriarkalske holdninger i sin egen moske, Tawfiiq på Grønland. Hun etterlyste blant annet at myndighetene må kreve en kvinneandel i styrene. Men hun har fortsatt å gå i moskeen, og har også fortalt at hun sender sønnen sin dit for å lære arabisk.
– Min sønn lærer arabisk, slik at han kan lese den selv, sier Hussein.
Tawfiiq-moskeen har jevnlig samarbeid med Islam Net, en av Norges største og mest kontroversielle muslimske ungdomsorganisasjoner.
Men Hussein har ifølge Klassekampen skrytt av moskeen, som hun mener binder norsk-somaliere sammen.
– I moskeen kan de bli trygge på sin egen identitet. Samtidig trenger de fellesarenaene som idrett og korps for å få norske venner og nettverk.
Ble vara på Stortinget
Før stortingsvalget i 2017 ble hun nevnt som en aktuell kandidat til stortingsplass. Samme år skrev hun under et støtteopprop for forfatteren og samfunnsdebattanten Amal Aden. Hun endte også opp som tredje vararepresentant til Stortinget, noe som denne våren førte til at hun ble møtende representant for Petter Eide, den tidligere Folkehjelp-sjefen.
Samme år rykket hun også ut mot at UDI tok fra somaliere som hadde fått opphold på falskt grunnlag sine statsborgerskap.
– Statsborgerskap skaper rettigheter og identitet. Vi har til og med saker hvor barnebarn står i fare for å miste statsborgerskapet. Hvor skadelidende skal 2. og 3. generasjon bli? spurte Marian Hussein, leder i etnisk likestillingsutvalg og medlem av SV, ifølge Klassekampen.
Les også: Hijab og seksuell trakassering henger sammen i en ond sirkel
Kritiserte Lurås
Samme år signerte hun også en tekst sammen med 20 andre med minoritetsbakgrunn som hevdet seg misbrukt av senere Resett-redaktør Helge Lurås. Bakgrunnen var at han hadde tatt de skamløse jentene i forsvar.
«Når Lurås skriver at asylinstituttet må avskaffes i sin nåværende form med hensyn til de av oss som kjemper mot ukultur, glemmer han et viktig poeng: Vi er også en del av den gruppen mennesker som han vil stenge ute. Vi er barn av innvandrere og flyktninger, og vi er det nye Norge», het det i teksten.
Nylig ble hun historisk, som den første med hijab fra talerstolen i Stortingets talerstol.
– Det er en del av min identitet. Jeg har vokst opp med den. Jeg har hatt mine «ups and downs» med den i oppveksten. Man har en krysskulturell identitet som man forhandler med, har hun sagt til Dagbladet.
Hun begynte å gå med hijab da hun bodde i Saudi-Arabia.