KrFs landsstyre holder fast ved at det er uaktuelt å gå inn i regjering med Frp. Hvorvidt denne linjen vil holde i fire år, er imidlertid ikke klart.
– Det vi har sagt før valget skal vi selvfølgelig gjøre etter valget, det handler om vår troverdighet, sier Hareide til NTB etter at Kristelig Folkepartis landsstyre avsluttet sitt møte lørdag.
Enkelte tok der til orde for at partiet burde vurdere å gå inn i regjering med Høyre og Fremskrittspartiet, men det ble det altså ikke flertall for.
– Jeg opplever at det er ulike ståsted også internt i vårt landsstyre, sier Hareide, men han mener like fullt det er bred tilslutning til å følge opp linjen man la opp til før valget.
Pål Kårbø, KrF-leder i Hordaland, var blant dem som mente partiet burde vurdere å gå i regjering med Høyre og Fremskrittspartiet. Han mener denne diskusjonen ikke nødvendigvis må legges død for hele stortingsperioden.
– Jeg tror i hvert fall man må ha en åpning for å gjøre vurderinger, sier han.
Fylkesleder Trude Brosvik i Sogn og Fjordane var blant dem som mente at partiet måtte holde fast ved samarbeidsvedtaket. På spørsmål om det gjelder for hele stortingsperioden, svarer hun:
– Vi må forholde oss til det vedtaket vi har. Vi har landsmøte annethvert år.
Kårbø understreker at han ikke vil være den som «hele tiden står på utsiden og mener det motsatte». Med landsstyrets beslutning er det nå viktig å få mest mulig politisk gjennomslag, påpeker han. Kårbø antyder videre at KrF burde ha en eller annen form for avtale med Høyre og Frp.
– Vi er nødt til å ha et avklart forhold til dagens regjering. Det er mange som har vært frustrert, og da er det viktig at vi er tydelige og forutsigbare, fortsetter han, men vil ikke spesifisere hva slags form denne avklaringen burde ha.
På spørsmål om hva slags føringer landsstyret ga når det gjelder andre samarbeidsformer, svarer Hareide at alt ikke er «hundre prosent avklart».
– Men det er vel tydelig at enten er vi del av en regjering som vi ønsker, eller så er vi i opposisjon og da vil vi samarbeide fra sak til sak, sier han.
Landsstyret har også drøftet politiske saker som blir viktige for forhandlinger på Stortinget.
– For oss er fattigdomsbekjempelse både i Norge og internasjonalt og det å få flere lærere i skolen blant våre viktigste valgkampsaker, som vi er opptatt av å få fulgt opp. Ut over det er spørsmål knyttet til menneskeverd og kamp mot sorteringssamfunnet viktige saker, samt familie og distriktspolitikk, sier han.
Han presiserer at landsstyret drøftet dette generelt, og ikke gikk konkret inn på hvilke saker partiet skal fremme i forhandlinger om høstens budsjett.
Landsstyret besluttet for øvrig å evaluere det dårlige valgresultatet. Også eksterne folk skal bidra i evalueringen, melder VG.
(©NTB)