22 år gamle Teresa Wallin var tre måneder på vei med sin første baby. 21.januar 1978 var hun hjemme alene mens mannen, David, var på jobb. Det var mye å rydde i huset, og hun hadde latt døren stå åpen mens hun gikk ut og inn med søppel som skulle kastes. Plutselig stod en mann foran henne i gangen. Han løsnet tre skudd fra et håndgevær, og hun falt død om på gulvet. Hun var Richard Chases andre dødsoffer.
Et par uker tidligere var den 51 år gamle tobarnsfaren og ingeniøren, Ambrose Griffin på handletur med sin kone. De hadde nettopp parkert bilen foran deres hjem i Sacramento, og begynt å bære inn handleposene, da Ambrose plutselig falt sammen foran bilen. Konen trodde først han hadde fått et hjerteinfarkt, men oppdaget fort at han var skutt og drept. Han ble et uskyldig offer for kulene skutt fra en forbipasserende bil. Bak rattet satt den 28 år gamle Richard Chase. Han prøveskjøt sitt nye håndvåpen.
Etter å ha skutt og drept Teresa Wallin, med det samme våpenet som drepte Ambrose Griffin, slepte Richard Chase liket inn på soverommet og voldtok det, samtidig som han kjørte en kjøttkniv inn og ut av liket. Deretter skar han opp den nakne kroppen og slet ut flere av de indre organene, før han samlet blod fra liket i et tomt yoghurtbeger, som hadde ramlet ut av søppelsekken da liket av Teresa falt på gulvet. Først drakk han blodet fra begeret. Deretter samlet han sammen mer blod. Gikk inn på badet. Fylte opp badekaret med vann og blod, og tok seg et godt bad.
Teresas mann, David, kom ikke hjem fra jobb før ved sekstiden om kvelden. Han syntes det var merkelig at det ikke var lys noe sted. Huset lå i fullstendig mørke. Så sparsommelig med strøm pleide ikke Teresa å være. Inne i gangen stod parets hund og ventet, men han kunne ikke finne konen noe sted. Merkelig nok stod musikkanlegget på. Han gikk inn på soverommet, og fikk sitt livs sjokk.
Vampyren fra Sacramento, Richard Chase, trengte mer blod. Bare to dager etter drapet stakk han av med to av naboens hundevalper, som han drepte og tømte for blod. Noen dager senere, 27.januar 1978, gikk det igjen utover mennesker.
38 år gamle Evelyn Miroth var hjemme og passet på nevøen, 22 måneder gamle David, og sin egen 6 år gamle sønn, Jason. Hun hadde selskap av sin nabo, Dan Meredith. Ut på kvelden tok Evelyn seg et bad, mens Dan satt i stuen med ungene. Plutselig hørte han lyder fra gangen, og gikk ut for å sjekke. Han stod ansikt til ansikt med Richard Chase. I neste sekund lå han død på gulvet. Richard skrittet over liket og gikk inn i stuen, der han skjøt David i hodet. Han fikk øye på 6 år gamle Jason som sprang inn i morens soverom for å gjemme seg, og fulgte etter. Jason ble skutt, før morderen sjekket badet og skjøt Evelyn. I løpet av et par minutter var Evelyns hus blitt en kirkegård full av lik.
Nå startet orgien for alvor. Den gale ”vampyren” dro liket av Everlyn inn på soverommet og la det i sengen, der han voldtok liket, samtidig som han stakk en kniv inn i nakken, og drakk blodet fra såret. Etter den seksuelle utløsningen stakk han kniven minst et dusin ganger inn i den nakne kroppen, slik at det rant ut blod fra de indre kroppsorganene, som han samlet sammen og drakk. Ferdig med Evelyn tok Chase liket av den 22 måneder gamle David inn på badet. Knuste skallen, og spiste deler av hjernemassen.
Lenger kom han ikke, selv om det var enda to lik til å meske seg med. Han ble forstyrret av at en nabojente, som ville leke med Jason, ringte på døren. Da det ikke svarte, og hun kunne se gjennom vinduet at det var folk som rørte seg inne i huset, sprang hun hjem og fortalte foreldrene sine at det foregikk noe merkelig i Evelyns hus. Naboene gikk for å sjekke.
Samtidig forlot Richard Chase åstedet for massedrapene. Oppskremt av ringingen på dørklokken. Han stjal Dan Merediths bil, og tok med seg liket av David. Bilen satt han fra seg på en parkeringsplass ikke langt fra der han bodde. Liket tok han med til sin leilighet, der han kuttet av hodet, og drakk blodet fra nakken.
Mens vampyren igjen lesket seg med den unge guttens blod kom naboene til Evelyns hus, som nå var blitt det rene skrek-kabinettet. De varslet politiet.
Morderen hadde ikke gjort mye for å skjule sine spor. Det var fotspor over alt. De passet med fotsporene funnet i Teresa Wallins hjem noen dager tidligere. Det var mer enn nok av fingerspor også. FBI-agentene konkluderte raskt med at morderen sannsynligvis bodde i området. Han hadde slått til mot to hus i det samme strøket, og han var kommet uten bil. Basert på de groteske funnene laget de en profil av morderen. De mente at han mest sannsynlig var en hvit mann i midten av tjueårene. En ensom mann som bodde alene, og som var mentalt syk eller misbrukte narkotika, eller begge deler. De traff spikeren omtrent på hodet.
Richard Chase var ganske riktig i midten av tjueårene. Han var født i 1950, og vokste opp med en far som slo både han og moren når det passet han. Allerede tidlig i tenårene ble han avhengig av alkohol og senere av narkotika, og det ble oppdaget allerede mens han var skoleelev at han hadde alvorlige mentale forstyrrelser. Han var sammen med flere jenter, som alle slo opp fordi han ikke fikk ereksjon og derfor ikke hadde et normalt seksualliv. Chase konsulterte en psykiater, som etter å ha undersøkt den unge Richard konkluderte med at problemene skyltes en mental lidelse. Richard Chase merket selv at han kun fikk seksuell tenning dersom han opptrådte voldelig, eller oppførte seg perverst, eksempelvis når han drepte dyr. Noe han gjorde ofte.
Etter hvert begynte han også å drikke dyreblod. Han var overbevist om at moren forsøkte å forgifte han, og at hun stod i ledtog med nazister som forgiftet blodet hans, slik at han til slutt ville dø, dersom han ikke skaffet seg enslags motgift gjennom friskt blod. Først fra dyr. Senere fra mennesker. Etter at han injiserte kaninblod i sin egen kropp, og ble brakt til sykehus alvorlig forgiftet, ble han innlagt på en psykiatrisk institusjon. Han rømte fra sykehuset, men ble innbrakt igjen og sendt til en institusjon for psykisk syke kriminelle. En dag oppdaget vaktene ved institusjonen at han hadde fanget to fugler gjennom gittervinduet i soverommet.. Brukket nakken deres, og sugd ut blodet. Etter det ble han kalt ”Dracula”.
Etter en behandling med medikamenter, ble Richard Chase friskmeldt, og ble regnet for ikke lenger å være en fare for samfunnet. Det skjedde i 1976, og det var etter det at han virkelig ble farlig.
Etterforskerne fra FBI visste at morderen i Sacramento måtte arresteres raskt. De var sikre på at han kunne slå til igjen når som helst.
Fire dager etter massemordet fikk politiet et viktig tips. En tidligere klassevenninne av Chase, Nancy Holden, hadde nylig møtt Richard Chase utenfor et kjøpesenter like i nærheten av Teresa Wallins bolig. Han hadde oppført seg så merkelig at hun var blitt livredd, og hadde nektet å ta han med i bilen sin, slik han ba om. Politiet hadde sent ut en tegning av en mann som flere vitner hadde sett luske rundt i området der drapene hadde funnet sted, og hadde beskrevet klærne hans. Nancy Holden mente at den mannen politiet etterlyste måtte være hennes gamle klassekamerat.
Politiet foretok en del undersøkelser rundt Richard Chase, og fant blant annet ut at han hadde kjøpt den samme typen våpen som var brukt under drapene, og at han hadde kjøpt ammunisjon til dette våpenet 10. januar. Ikke lenge før drapene fant sted. De fant også ut at han hadde en fortid som mentalt syk og innlagt på institusjoner. Dessuten bodde han i det området der mordene hadde funnet sted. Det var mer enn nok til at politiet fant det interessant å avgi han et besøk.
Allerede dagen etter de siste massedrapene var politiet på døren hos Richard Chase. Han nektet å åpne. Politifolkene hadde god tid. De ventet til Chase trodde de hadde gått, og kom ut med en boks i armen. De merket seg at han hadde på seg de samme klærne, som den mannen flere vitner hadde sett luskende rundt i nabolaget. Dessuten var det synlig blod på skoene. Chase ble pågrepet, og innholdet i boksen ble sjekket. Den inneholdt blod tørket opp med papir.
Chase ble brakt til politistasjonen, mens politifolkene tok seg inn i leiligheten. Ransakingen fjernet enhver tvil om hvem morderen var. Det var blod overalt. Til og med på maten, tallerkener og glass. På kjøkkenet fant de beinrester, og i fryseboksen lå det kroppsrester.
Morderen var tatt. Han ble tiltalt for seks drap. Forsvarerne prosederte selvsagt på at han var sinnssyk og derfor ikke kunne dømmes til døden. Det hjalp ikke. Richard Chase ble dømt til å dø i et gasskammer.
I fengselet var ”vampyren fra Sacramento” alle fangenes skrekk. Selv garvede gjengledere holdt seg unna. Redde for å bli drept og spist, dersom vampyren skulle bli tørst eller sulten nok, og lei av fangematen. De fangene som torde snakke med Richard Chase forsøkte å overtale han til å begå selvmord. Han var en fange alle ville bli kvitt. Overtalelsene hjalp. Chase fikk medisiner, som han ikke tok, men isteden gjemte. Til slutt hadde han samlet nok medisiner til en skikkelig overdose. Den tok han 26.desember 1980. Da ble han funnet død i cellen sin av vaktene.