Forslaget mot heldekkende ansiktsplagg i grunnskole og høyere utdanning ble godtatt av Stortinget med en «forbedring». Lærere og elever kan nå, med loven i hånden, ta på seg burkaen/niqaben/finlandshetten på pauserommet, i gangen mellom to klasserom, eller i skolegården/campusen, om de ønsker det.
Det er bare å innse det; kampen i Norge i dag står om hijaben. Hvis hijaben ikke blir utfordret ut av det offentlige rom, så vil hijaben mer og mer gi samme signal til den oppvoksende slekt som apartheid gav i Sør-Afrika: Det er et oss og et dem.
Er det ytringsfrihet å gå med hijab?
Hijab er for den tenkende verdensmajoriteten tvang. De som bærer hijab, og mener at det betyr noe annet enn tvang, for dem – gud vet hva – er eskapister eller late-som-ofre. Det er like mye ytringsfrihet i det å ta på seg en hijab som å hver dag gå ut i et europeisk land med en lue hvor det står: «Nei til likestilling mellom kjønnene.» Hadde det blitt akseptert på jobb, på butikken, på foreldremøter, på kino?
Et forbud mot niqab og burka i utdanningsinstitusjoner vil rent praktisk (akademias kronargument) ramme svært få. Likevel så er det et særdeles viktig mottrekk mot normaliseringen av det absurde. Neste oppgave bør være å argumentere, uten stopp, mot all bruk av hijab i grunnskolen. Hvorfor skal barn ha på seg et «skaut»? Viktigere: Er barn seksuelle objekter?
Når den kampen er vunnet, og den må vinnes, så bør det snakkes om å få hijaben ut av det offentlige rom. Det kan bli en lang kamp, men hva skjer hvis man gir opp kampen mot hijaben? Lar den legge sitt slør over Europa.
Faten tar valget er nominert til Gullruten som årets beste dokumentar. Hvis man tar bort hijaben til programleder, Faten Mahdi Al-Hussaini, så står man igjen med en ung kvinne som fikk lov til å spørre partilederne i Norges største politiske partier naive spørsmål hun strengt talt kunne ha funnet svarene på selv, om hun hadde søkt litt på nettet.
Jeg visste ikke så mye mer om politikk enn Faten Mahdi Al-Hussaini, da jeg var på hennes alder, eller, for å være ærlig; jo, en god del mer visste jeg faktisk, men jeg var ikke programleder på NRK.
Det er ingenting annet enn hijaben som gav Faten programlederrollen; for det er nok av unge i dag som ukritisk gjør hva som helst foran et kamera. Hijaben legger til noe mystisk og fantastisk. Hva er gevinsten med å gå helt et liv som en skjult personlighet?
Hijab er ytringsfrihet
Innen hjemmets fire vegger må hvem som helst selvsagt ha på seg grisemaske, niqab, burka, spøkelseskostyme eller klovnemasker; spille det rollespillet og utøve det personlige karnevalet de ønsker. I offentligheten medfører identitetsdekkende plagg en terrorrisiko. Dessuten gir plaggene informasjon om islams beviselige og inhumane ekstreme tradisjoner. Hijaben ønsker å gjøre islams «lære» akseptert i et sekularisert og demokratisk samfunn. Jeg tenkte lenge at tøystykket bare var et plagg. Lenge tenkte jeg det, for det ble jeg «lært», at det var det det var, av den norske skole. Det er det ikke, men sier du det, så er du rasist.
Jeg er ikke rasist. Jeg har elsket, snakket, kranglet og ledd med mennesker av alle hudfarger. Men islamister og venstresiden kan ikke le på verdens premisser, de har egne premisser. De ser på meg; forteller meg hvordan verden egentlig er.
Burde ikke det offentlige rom være et fritt pustende rom, et uten religiøse plagg? At fredelige religiøse mennesker ikke kan bære et smykke, kors, kippa, eller turban er prisen vi må betale for å stagge islam! Litt mer islam ender alltid med enda mer islam. Det er islams innerste tanke, det er bare å google det. De vil ikke ta Listhaug i hånden.
Islam er den største, totalitære trusselen verden har i dag. Det er kun lovverket staten Norge har for å bekjempe «den fredelige invasjonen» av islam. På samme måte som staten Norge latterliggjorde kristendommen i flere tiår burde komikere latterliggjøre Islam herfra til 2100! Atle Antonsen & Co.: Dere er herved utfordret!
Hvorfor lytter vi til totalitære middelalderstemmer?
Den indre prosessen, debatten og protesten innad i de konservative, religiøse miljøene går langsomt, nesten bakover. Faktisk så har det i det store og hele blitt verre, for de gamle innbyggerne i Europa med den andre generasjonen av muslimske innvandrere. De er beviselig mer religiøse og totalitære enn foreldregenerasjonen. Google: «2. generasjons innvandrere religion kriminalitet». Eller noe lignende.
Etter Internett så er venstresidens kneblende fortelling om sannheten mer og mer bare forkastet «historie». Folk kan lese selv. Ytringsfriheten er det neste som må dø. Hvis ikke dør venstresiden som en maktfaktor.
Om et forbud mot religiøse plagg og symboler i offentligheten en gang blir vedtatt – i praksis et hijabforbud – så må alle religiøse forholde seg til det. Holder de barna hjemme fra skolen, vel, så er det en sak for barnevernet. Det er nok uansett billigere for staten enn å finansiere familiene via NAV.
Hijabkledd 1. mai
Jeg gruer meg til 1. mai. Arbeidernes dag kan fort bli hijabens dag, slik 8. mars ble det. Parolene: «Lik rett til arbeid – med og uten hijab» «Vi krever at Stortinget gjenspeiler oss hijabkledde» «Ja til segregerte forelesninger» «Ikke diskriminer meg ut av jobbmarkedet» og «Med hijab for et åpnere samfunn», kan fort vaie i vårvinden. Hvem blir hovedtaler på Youngstorvet? Faten? Iman Meskini, (karakteren Sana, fra NRK-serien Skam), eller Sumaya Jirde Ali? Hvem andre bryr seg like mye om noe i dag, (og tør si det og blir gjengitt i det offentlige rom?)
I Frankrike innførte staten hijabforbud i skolene allerede i 2004. Fordi sekularitetsprinsippet er nedfelt i den franske konstitusjonen var det ikke mulig for motkreftene å stoppe vedtaket. I Norge heter det: For konge og fedreland. Biskopen sto ved statsministerens side da Haakon VII ble kronet i 1906. Siden har det vært en nedtont og helt ubetydelig «signing» av Olav, Harald og Sonja i Nidarosdomen. Det blir likevel vanskeligere å snakke om et sekularisert Norge når kongen og kirken er så nært knyttet sammen.
Frankrike er tross alt revolusjonsstaten. «Frihet likhet og brorskap» står ennå på baksiden av de franske Euromyntene. Kirken, både i Norge og Sverige, og Europa, har omfavnet islam i en desperat handling; en de må gjøre fordi de er misunnelige på den inderligheten som religiøse utviser når de underkaster seg islam. Det er lenge siden kristne knuget seg til alteret, ville dø for Kristus, som Kristus døde for Europa..
Med hijab diskriminerer du deg selv ut av samfunnet. Enten så må samfunnet forandre seg, for alltid, eller så må hijaben vekk fra det offentlige rom. Det sekulære Norge, som er skinnhellig kristent, kan gjøre som Frankrike: Ofre kristendommen for å bli kvitt islams innflytelse. Ingen korssmykker, ingen hijab. Kristne synes besatt av tanken på at all religiøs aktivitet er av det gode.
Fra spøk til spikerbombe: Hvor mange ganger, og på hvor mange måter skal man si at hijab er et resultat av flere tiår med patriarkalsk indoktrinering? Svar: Like mange ganger som Eivind «blokkerer deg nå, siden du er rasist» Trædal og hans armé vil svare noe sånt som at det er et modig og frigjørende (hode, strupe, kne og tå, kne og tå) grep om fri vilje. Jeg vet at jeg, vantro hund, ikke kan drømme om å starte en flørtende samtale med en kvinne med hijab, uansett hvor tiltrukket jeg måtte være av henne. Hvorfor? Er det det enkleste og beste spørsmålet i verden i dag?
Burkini, en fornærmelse mot Europas intellekt
Hva med burkini og manglende svømmeundervisning? Burkinien dekker ikke ansiktet, så den kan ikke bli rammet av et lovforslag mot niqab og burka i skolen. Hodene legges i bløt. Hvordan komme utenom den klamme kloen? Den som hindrer deg i å få andre venner enn de som har den samme kloen rundt kroppen?
Et av de mest tragikomiske syn jeg har på netthinnen er fra en badestrand i Tyrkia. Der det står et eldre ektepar og speider utover vannet. Antikkens Europa. Konen står i burkini. Gubben velter en «imponerende» vom ut over den tettsittende, bittelille badebuksen. Så går han tre skritt, stuper i vannet mens hun står igjen på land. Hun blir igjen der til han kommer tilbake.
Jeg lyttet og stolte på dem som tok politikk alvorlig da jeg var ung (og dum). Jeg hadde andre ting «gående» i livet mitt. Jeg var mest interessert i egen utdannelse, det andre kjønn, og faglig relaterte spørsmål. Jeg har stemt: Rødt, SV, Nei til EU, MDG, H, og FrP. Aksen går fra ung til eldre, eller rødt til blått.
Jeg har alltid stemt på det jeg tror på. Anger er menneskelig.