Frps Jon Helgheim kommer i et Facebook-innlegg med noen presiseringer i forbindelse med utsendelsen av Abbasi-familien.
Den mye omtalte utsendelsen av Abbasi-familien er blitt avbrutt, fordi afghanske myndigheter har nektet å ta dem imot, selv om de er forpliktet til dette. Dette gjør at mange øyner nytt håp for at familien kan få bli i Norge. Dette advarer Jon Helgheim mot i et Facebook-innlegg.
I innlegget konstaterer Frps innvandringspolitiske talsperson at Abbasi-familien sendes ut av Norge fordi de ikke har beskyttelsesbehov.
– Grunnen til at familien sendes ut, er at de ikke har behov for beskyttelse i Norge. Moren forsøkte å jukse seg til opphold ved å gi feil opplysninger om at hun ikke hadde noe mann, så dukket mannen opp i Norge. Da mistet hun oppholdstillatelsen, og siden har moren tapt saken i retten.
Beleilig sykdom?
Norske myndigheter har returnert 36 000 ulovlige innvandrere med tvang siden 2013. Helgheim påpeker at moren ble forsøkt returnert i 2014, men at hun også den gangen skal ha blitt syk.
– Politiet var forberedt på at kvinnen kunne komme til å besvime, siden hun har gjort det i slike anledninger tidligere. Derfor ble hun grundig sjekket av lege før avreise, og det ble chartret et eget fly med både lege og sykepleier ombord. Det er etter min mening forsvarlig transport.
Helgheim slår videre fast at at man hver dag i seks år har returnert 16 ulovlige innvandrere, og at medier og aktivister plukker ut noen få saker, som så får mye oppmerksomhet i pressen og i sosiale medier. Han er heller ikke forundret over at afghanske myndigheter har satt seg på bakbena.
– Norge returnerer likevel ulovlige innvandrere, og jeg vil advare mot å gi familien falske forhåpninger.
Godt likt
Helt til slutt i innlegget spør Frp-politikeren om folk virkelig mener at man skal bytte ut beskyttelsesbehov som grunnlag for opphold med andre ting, som for eksempel popularitet blant folk.
– Igjen er det ulovlige innvandrere og grunnløse asylsøkere som får all oppmerksomheten. Mener folk virkelig at vi skal bytte ut kravet om «behov for beskyttelse», med andre ting, som at man er godt likt eller ikke? Dette ville i så fall være grovt urettferdig og uverdig saksbehandling! Hvor er engasjementet for de som virkelig trenger det?