EUs toppmøte klarte ikke å nå enighet om klimanøytralitet innen 2050. Østlige medlemsland, med Polen i spissen, nektet å godta kravet.
Klimaaktivister øynet håp om seier i forkant av torsdagens toppmøte i Brussel.
Men østlige EU-land som Polen, Tsjekkia og Ungarn og dels også Estland sa nei. For dem ble kravet om klimanøytralitet innen 2050 for radikalt.
– Jeg skjønner ikke hvorfor vi snakker om nullutslipp i 2050. Jeg tror ikke det kommer til å skje, sa Tsjekkias statsminister Andrej Babis på vei inn til toppmøtet.
– Vi må tenke på det som skjer i nær framtid, ikke bare på det som skjer 31 år fram i tid.
Diskusjonene gikk flere timer på overtid. Til slutt ble konklusjonen at stats- og regjeringssjefene slettet årstallet fra hovedteksten i toppmøtets slutterklæring.
I stedet satte de inn en fotnote der de bemerket at et stort flertall av medlemslandene mener målet må være klimanøytralitet innen 2050.
Stats- og regjeringssjefene banket også igjennom en strategisk agenda for de kommende fem årene.
De to tekstene fastslår begge at EUs mål er klimanøytralitet, men uten å tidfeste når det skal skje.
Miljøorganisasjonen Greenpeace viste sin misnøye ved hjelp av et bilde av jordkloden som bombe med tent lunte. Bildet ble projisert på EU-kommisjonens hovedkvarter Berlaymont, like over gata fra bygningen der selve toppmøtet fant sted.
– Tomme ord kan ikke bygge opp hus knust i jordskred eller betale tilbake bønder for avlinger som er tapt i tørke. Mens folk går ut i gatene og krever handling og forskerne advarer mot at tidsvinduet hvor vi kan svare, er i ferd med å lukkes, hadde regjeringene våre en mulighet til å gå i front og ta ledelsen. Det klarte de ikke, sier klimarådgiver Sebastian Mang i Greenpeace EU i en pressemelding.
Wendel Trio, europadirektør i Climate Action Network, stempler kompromisset som uansvarlig gitt den klimakrisen verden står overfor.
– Det er vanskelig å ta inn over seg at fire regjeringer, drevet av interessene til forurensende industri, lyktes i å hindre en sårt tiltrengt opptrapping av EUs klimaambisjoner, noe som har bred støtte, sier Trio.
Situasjonen setter EU i en vanskelig knipe foran det ekstraordinære klimatoppmøtet som FNs generalsekretær António Guterres har innkalt til i slutten av september.
Der er forventningene store til europeisk lederskap. Men uten enighet om skjerpede klimamål risikerer EU å komme tomhendt til møtet.
Samtidig har ukentlige skolestreiker og store klimademonstrasjoner i en rekke land satt europeiske ledere under sterkt press for å vise at de tar klimatrusselen på alvor.
Men siste ord er ikke sagt. Både klimaaktivister og diplomater mener etternølerne vil la seg overtale til slutt – hvis de bare får godt nok betalt for det.
Problemet, forklarer en polsk diplomatkilde overfor NTB, er at en omstilling til klimanøytralitet på bare tre tiår vil bli for brutal for kullregionene sør i Polen. Den polske regjeringen vil derfor ha på plass en konkret plan for økonomisk kompensasjon før det kan bli aktuelt å støtte en skjerping av klimamålet.
Stats- og regjeringssjefene skal etter planen komme tilbake til saken innen utgangen av året.