Vladimir Putin, omgitt av staben som muliggjorde tv-møtet med befolkningen.
Den 20. juni fant Vladimir Putins årlige tv-overførte møte med befolkningen sted, en seanse den russiske presidenten gjennomførte for 17. gang.
Befolkningens interesse for utspørringen av Putin var som vanlig enorm. Flere titalls millioner oppgis å ha sett den over fire timer lange tv-sendingen. Og i forkant av sendingen skal det ha kommet inn over to millioner spørsmål.
Putin var som vanlig i storform og svarte – uten å ha noe annet å støtte seg på enn sin egen hukommelse – på nærmere 90 spørsmål ved å referere til et stort antall tall og faktaopplysninger.
Det store flertall av spørsmålene dreide seg om folks hverdag. Hundretusener skal ha sendt inn spørsmål som dreide seg om priser og lønninger, pensjoner, prisene på kommunale tjenester, boligbygging, helsetilbud, dyre medisiner og støtte til barnefamilier. Andre spørsmål dreide seg om kamp mot korrupsjon, et stivbent byråkrati og små næringsdrivendes situasjon.
Putins hovedbudskap var at Russland hadde gjennomlevd en periode med økonomisk nedgang, primært som en følge av lave priser på olje, gass og andre naturressurser, at nedgangen var blitt avløst av vekst, men at veksten var altfor liten til at landet kunne hevde seg i den globale økonomiske kampen.
Videre bekjente Putin seg til de såkalte nasjonale prosjektene, altså 12 kjempeprosjekter, knyttet til blant annet demografi, helse, utdanning, boligbygging, vitenskap og utviklingen av en digital økonomi. Hensikten med prosjektene, som Putin satte i gang i mai 2018 da han tiltrådte sin fjerde presidentperiode, er å gjøre Russlands økonomi til en av de fem største i verden innen 2024.
Som svar på et spørsmål om hvilke resultater de nasjonale prosjektene hadde gitt, hva befolkningen kunne forvente seg i fremtiden, og om prosjektene i det hele tatt var gjennomførbare, erklærte Putin at det var nødvendig å konsentrere ressursene og å tenke strategisk. Bare ved å utvikle en moderne, høyteknologisk økonomi kunne befolkningen sikres en høy levestandard.
Les mer om Putins oppfatninger om politikk og økonomi.
Svaret viser at Putin kan karakteriseres som tilhenger av såkalt dirigentisme, en betegnelse som refererer til den formen for kapitalisme som ble utviklet i Frankrike etter annen verdenskrig, der staten trakk opp hovedlinjene for den økonomiske utviklingen, stimulerte investeringer i strategisk viktige næringer og eide nøkkelnæringer som jernbaner og elektrisitetsforsyning.
Allerede i sin doktoravhandling fra 1997, Strategisk utnyttelse av råvarer under en fremvoksende markedsøkonomi, der han argumenterer for å bruke råvarenæringen til å modernisere russisk økonomi, tar Putin til orde for å opprette halvstatlige gigantselskaper som kan hevde seg i den internasjonale konkurransen. Og i budskapet til nasjonen da han ved årsskiftet 1999/2000 ble innsatt som president, Russland ved inngangen til et nytt årtusen, som kan oppfattes som en sammenfatning av Putins politiske oppfatninger, erklærer han at staten vil måtte spille en langt viktigere rolle for samfunnsutviklingen i Russland enn i vestlige land som USA og Storbritannia.
En forløper for de nasjonale prosjektene utgjør for øvrig de såkalte Mai-dekretene fra 2012, som blant annet omfatter et ambisiøst program for å skape 25 millioner nye arbeidsplasser i høyteknologiske næringer innen 2020.
Utenrikspolitiske temaer ble i liten grad berørt under utspørringen av Putin. Det kanskje mest interessante den russiske presidenten sa om utenrikspolitikk, var at han mente at de vestlige økonomiske sanksjonene uansett ville ha blitt innført og knapt hadde noe å gjøre med hva Russland foretok seg som utenrikspolitisk aktør. Og som svar på et spørsmål om han ikke burde hjelpe Ukrainas unge og uerfarne president Vladimir Zelenskij, erklærte Putin at det var opp til Zelenskij å innfri sine valgløfter om fred ved å beordre våpenhvile, å oppheve den økonomiske blokaden av opprørskontrollerte områder og å innlede forhandlinger med de østukrainske opprørerne.
Bildet tv-utspørringen etterlot, var at Putin er en dyktig, selvsikker, kunnskapsrik og pragmatisk leder. Og denne formen for leder setter det store flertall av den russiske befolkningen åpenbart pris på.
Innlegget ble først publisert på Kaleidoskop.