Norge er ett av de første landene som har utarbeidet en plan for bærekraftige matsystemer i utenriks- og utviklingspolitikken. Planen ble lansert fredag.
– Det er uakseptabelt at flere enn hvert femte barn i verden under fem år er kronisk underernært og at antallet mennesker som har usikker tilgang på mat, øker. Vi må tenke nytt og helhetlig og vil styrke satsingen på matsikkerhet, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).
Regjeringen lanserer derfor «Mat, mennesker og miljø – handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk 2019-2023».
Mat har betydning for hele bredden i Norges utenriks- og utviklingspolitikk, og den nye handlingsplanen tar utgangspunkt i 2030-agendaen med bærekraftmålene.
– Sult og matmangel hindrer bærekraftig utvikling, fred og stabilitet. Nok, trygg og sunn mat er avgjørende for at en voksende global befolkning skal få sine grunnleggende rettigheter dekket – og for at vi skal kunne nå bærekraftmålene, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en pressemelding fra regjeringen.
Sju statsråder fra fem departementer samarbeider om handlingsplanen. Alle er delaktige på internasjonale arenaer innen sine fagområder hvor matrelaterte aspekter blir diskutert.
– Vi må tenke nytt for å brødfø en økende befolkning innenfor planetens tålegrenser. Dagens matsystem og forbruk fører til for store klimagassutslipp og tap av arter, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
De største satsingsområdene i planen er matproduksjon, verdiskapning og markeder, ernæring og kosthold og politikk og styresett.
– Utviklingsfondet har jobbet for å få en større satsing på mat og landbruk i mange år, og er svært glad for at regjeringen nå kommer på banen og lover økt satsing, sier fondets leder Jan Thomas Odegard i en kommentar.
– Dette viser at regjeringen tar vår tids største utfordring på alvor. Antall mennesker som sulter i verden, øker, og klimaendringer er ifølge FN en av hovedårsakene, sier han.
Samtidig viser han til at klimatilpasning innen landbruket per i dag er svært lavt prioritert i Norge. Han mener også at Norge nesten ikke bidrar internasjonalt til klimatilpasning, særlig ikke innen landbruket.
– I tillegg er det foreløpig ikke knyttet noe budsjett opp til handlingsplanen. Vi forventer at regjeringen vil lansere økte norske klimamål innen klimatilpasning på klimatoppmøtet «Climate Action Summit» i FN i september, og at det får god plass i forslaget til statsbudsjett for 2020. For dersom det ikke kommer en betydelig økning også i kroner og øre, får handlingsplanen liten verdi i praksis, sier Odegard.
Også miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire ser mye godt i handlingsplanen, ikke minst at regjeringen ønsker å fokusere på kvinners rolle i jordbruk og matproduksjon, og at de inkluderer ungdom aktivt i oppfølgingen.
Men også Spire er kritisk til deler av planen.
– Selv om det er mye bra i handlingsplanen er det et for lavt fokus på hvordan den skal implementeres i norsk landbruks- og fiskeripolitikk, sier Hege Skarrud, leder i Spire. Hun er også bekymret over det store fokuset på frihandel i handlingsplanen.
– WTO fungerer ikke optimalt, og handel med matvarer er ikke det samme som handel med andre forbruksvarer, mener Skarrud.
Hjelpeorganisasjonen Caritas Norge understreker også at handlingsplanen må følges opp med konkrete økonomiske midler.
– Økt satsing på matsikkerhet er noe vi har etterlyst lenge. Vi forventer nå at løftene følges opp med økte midler til landbruksbistand i neste års statsbudsjett, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg.