VG har besøkt et FN-drevet mottak i Romania som huser utplukkede kvoteflyktninger hentet fra Libya.
Spesielt Frp har kritisert den norsk asylpraksisen og pekt på de enorme kostnadene som brukes på hver enkelt flyktning i Norge versus det som det vil koste å hjelpe i nærområdene. Argumentet er at man vil vil kunne hjelpe langt flere for de samme pengene.
VG har portrettert noen av de 3000 kvoteflyktningene i en artikkel, og kostnadene ved hver enkelt av disse vil beløpe seg til millioner av kroner over de neste årene hvis de følger et gjennomsnittlig løp for ikke-vestlige, lavt utdannede innvandrere.
Men av de 3000, er det også en årlig kvote på 60 personer med «særskilte helsebehov». For disse kan kostnadene for norske skattebetalere bli betydelig høyere enn «normalen».
Under overskriften: «Mot Norge med syk sønn,» skriver VG om syriske Ghazal Mohamad Jamous (28) som venter med sine tre barn, mens mannen Ahmad (34) er inne til intervju hos UDI i leiren.
Den eldste gutten er diagnostisert med talassemi. Han kan komme til å trenge en beinmargstransplantasjon, og siden sykdommen er arvelig, er det stor fare for at de to minste barna også vil bli syke, skriver VG.
Les også: Elefanten i statsbudsjettet: Her er tallene for hvor mye innvandringen koster hvert år
VG skriver at norske myndigheter er kjent med sykdomsbildet på forhånd.
– FN har informert oss og en plan er lagt for hvor familien skal bo og hvordan de skal ivaretas. Sønnen skal få behandling ved Radiumhospitalet i Oslo, mens foreldrene går på introduksjonskurset, forklarer fagdirektør i IMDi, Kofi Amankwah.
– Å gi helsetilbud til denne familien vil kunne bli kostbart. Men for kvoteflyktninger med særskilte helsebehov, teller vi ikke utgiftene. Det handler om at denne gutten skal få muligheten til å vokse opp.
VG skriver ikke noe om hvor mange det på verdensbasis finnes som har særskilte helsebehov, og de portretterer heller ingen av de som ikke får komme til et land som Norge eller om pengene eventuelt kunne blitt fordelt på flere hvis man hjalp dem i utlandet.
Nye gener til Norge
På NHI.no står det om sykdommen som nå introduseres.
«I Norge er talassemi en sjelden tilstand, og den forekommer nesten utelukkende hos personer med utenlandsk opprinnelse. På verdensbasis er tilstanden imidlertid en av de vanligste genetiske sykdommer, og over 15 millioner mennesker har symptomer på talassemi. I tillegg er 50-100 millioner såkalte bærere, det vil si at de bærer en kopi av sykdomsgenet uten å ha symptomer på sykdommen. Talassemi er vanligst i Middelhavslandene, i Midt-Østen, i India, Sørøst-Asia, Kina og Afrika.
I evolusjonssammenheng antas utviklingen av talassemi å henge sammen med at sykdommen gir betydelig beskyttelse mot infeksjon med plasmodium falciparum malaria. Dette kan bidra til å forklare den geografiske utbredelsen.»
I Norge er det ikke malaria.