Denne problemstillingen blei lagt fram av et IQ-troll i TV 2 Nyhetskanalen, du finner alltid klovner å flire av i MSM.
Innslaget handla om den rivende utviklingen i verdistigning for Beyond Meat. Den blei sammenligna med Booking.com, som visstnok hadde en sju-dobling i kursverdi i løpet av like kort tid under dotcom- boblen ved årtusenskiftet? Jeg veit ikke om det er tilfelle. MSM er jo fake news, så du må ta alt for hva det er.
Men klovnene i MSM dura i alle fall på om at fenomenet Beyond Meat er et uttrykk for den enorme interessen for ikke å spise kjøtt, og det er morsomt. For kjøtt er et av få biologisk fullverdige næringsemner, det gir menneskekroppen all næring den trenger og vi kan overleve på kjøtt alene.
Så kjøtt er veldig bra for oss å spise, og grunnen til at mange ikke klarer å la være er at vi er biologisk programmert til å spise det naturen har designet oss for å innta. Kroppen din veit at kjøtt er den nyttigste maten den kan få, derfor vil du ha kjøtt uten at du tenker over det. På samme måte er det med luft – kroppen veit at oksygen er bra for deg og du behøver ikke å tenke over at du skal puste.
Det ville være i strid med biologien om det oppsto enorm interesse for å slutte å puste, så den enorme interessen for ikke å spise kjøtt kan heller ikke ha et biologisk utgangspunkt.
Ikke spis kameraten min
Biologisk programmering er så overstyrende at selv om du synes det er vanskelig å drepe dyr for å spise dem, vil du flenge dem opp med tenner og negler når du bare blir sulten nok. Mennesket er et dyr, som alle andre i naturen. Og menneskedyret vil ikke nøle med å drepe artsfrender i konkurranse om mat.
Malen for enhver sivilisasjon har derfor inneholdt et punkt om å sørge for rikelig og stabil mattilgang. Går dette punktet i glemmeboka, vil sivilisasjonen gå til grunne på et øyeblikk.
Menneskedyret vil begynne å drepe hverandre for å få tilgang på mat og når de først har gjort det, vil de også spise hverandre. Kjøtt er kjøtt, og biologisk programmering kan ikke overstyres av kulturell kodeks.
Kom deg ut i tide
Ved årtusenskiftet var det mange som tjente gode penger på å gå inn tidlig, og komme seg ut av markedet igjen før dotcom-boblen sprakk. Biologien forteller at den enorme interessen for ikke å spise kjøtt også er ei boble som vil sprekke. Og sprekke vil den gjøre, lenge før de sterkeste begynner å drepe de svakeste for å spise dem.
Eliten regner, som alltid, med at maktposisjon vil berge dem fra å bli spist. Men hvordan kan vanlige folk overleve den kommende sprekken i «Fake Meat-boblen»? Jo, de kan bruke samme metode som investorene.
Har de ikke penger å spekulere med, kan de isteden sørge for å komme seg ut av store befolkningssentra og etablere seg i grisgrendte strøk. Store areal med et fåtall individ vil gi større næringstilgang og derav mindre konkurranse.
Det er en kortsiktig løsning å spise hverandre for å overleve – omtrent som å pisse i buksa for å holde varmen. Til slutt har den sterkeste spist alle andre, og da er det i grunnen over.
Små samfunn vil gjøre alt som er mulig for å unngå den kortsiktige løsningen, og de vil ha de beste forutsetningene for å klare det. Fangstfolk og andre praktikere er allerede der, så kom deg ut av byen før bobla sprekker.
Gøy på landet
Markedskreftene funker på samme i naturen som de gjør på børsen. Og når folk sier at penger ikke er det viktigste i livet, kan du være ganske sikker på at de folka har mer enn nok penger. Du hører aldri sånt fra folk som ikke eier nåla i veggen, for de veit av erfaring at du overlever ikke uten penger.
Litt sånn er det med pels, også. Står du ikke i fare for å fryse i hjel, kan du godt koste på deg å mene at pelsdyrnæringa bør legges ned. Du forandrer mening den dagen du begynner å fryse, men da er det for seint. Naturen er like nådeløs som aksjemarkedet, den dreper alle som ikke klarer å ligge et skritt foran utviklinga.
Et menneske som har for lite mat og klær fryser i hjel i løpet av timer og dager – avhengig av hvor kaldt det er. I klimaforhold som rundt polarsirkelen oppstår årstida: vinter, og ingen rekker å sulte i hjel. Naturen har ikke utstyrt menneskedyret med egenprodusert pels, så kulda dreper mye raskere enn sulten. Derfor er problemstillingen alltid å ha nok kvalitetsmat og klær, ikke hvor maten og klærne kommer fra. Det er revnende likegyldig når det kommer til å berge livet, og sannsynligvis også grunnen til at folk spiser hverandre når mange blir trengt sammen på lite areal.
Små samfunn på store areal er ikke mer siviliserte, men de er mer fundert på realisme og dyktigere til å ta høyde for menneskedyrets biologiske særtrekk. Vi spiser jo andre dyr er for å unngå å spise hverandre. Mer avansert er ikke menneskedyret – som i utgangspunktet er en åtseleter.
Vi har klatret til toppen av næringskjeden ved å danne sivilisasjoner, og er i bunn og grunn rotter med smarttelefoner, som nå har henfalt til å bygge bomstasjoner og sykkelstier. Så vi er tydeligvis på vei tilbake dit vi kom fra.
Den gode jegeren
I visjonen eliten tegner opp for framtidssamfunnet, virker det ikke som vi skal produsere kvalitetsmat og klær til hverandre. Og vi skal heller ikke selge sånne ting, for butikkene blir ubetjente. Men elitens helautomatiserte matbutikker skal likevel ha ansatt fagpersonale, forteller IQ-trollene i MSM.
Fagpersonene blir noe eliten kaller «høykompetente rådgivere» som skal fortelle oss hvilke varer som er mest økologiske og bærekraftige. Jeg tuller ikke – dette er framtidas butikkansatte. Og det kan sikkert bli fine dager for kassadamer som er vant til å jobbe for pengene, vanligvis er det kun eliten som kan få betalt for å servere pissprat.
Det er bare et problem med det, i framtida ser alle også ut til å bli like lite egnet til å overleve som eliten. Dette er samme type utjevning og omfordeling du finner i elitens utdanningssystem – gjør alle like lite egnet, sånn at ingen har fordeler framfor andre.
Les også: Å spise kjøtt er sexistisk og anti-feministisk
Ikke drikk av elva
Men folk må ha fordeler framfor andre hvis de skal klare å overleve. Noen er gode på å skaffe mat, andre er gode på å tilberede og få den til å strekke til. Et eller annet kan du jo bedre enn andre – spiller ingen rolle hva det er, så lenge det er nyttig. Og er du helt udugelig, sørger du for å få noen til å lære deg noe nyttig.
Som liten og ubrukelig guttunge fikk jeg lære å jakte. En gutt kan ikke gjøre manns arbeid, så faren min lærte meg hvordan jeg kunne bli verdifull nok til å gjøre rett for meg.
«Ikke drikk av elva», var det første han sa til meg da jeg ble sterk nok til å holde ei rifle stødig. Men jakt har lite med skyting å gjøre. Skuddet er som punktum bak setninga, og treffe måtte jeg da klare – enhver idiot kan jo sette punktum. Så vi brukte lang tid på å ikke drikke av elva. Og faren min kunne lære hvem som helst hva som helst, for han brukte den tida det tok.
«Jo mer vann du drikker, dess tørstere blir du», sa han, da vi huka oss ned og lot rislinga fra en bekk skjule lyden av oss, mens råslaget fra fuktighet som rant forbi hindra varmluft i å spre lukta av menneske. Vann bruker du til kamuflasje, derfor venter rovdyra på byttet ved vann. Og jegeren får varmt og næringsrikt blod å drikke ned i magen, hvis han klarer å gjøre seg fortjent til det.
Uskikk>Faren min mente jeg ikke skulle venne kroppen til sånn luksus som å få vann hver gang jeg kom over en bekk. Derfor satt vi på huk mens jeg lærte å ikke drikke av den.
«Kroppen blir en latsekk og snylter av slik uskikk», sa han. Veldig mye var uskikk den gangen jeg var guttunge, sammen med latsekker og snyltere var uskikk noe av det verste du kunne komme borti. Du må gjøre rett for deg, ellers kan du ikke være nyttig.
Det må kroppen din også. Naturen leker ikke butikk, og har ikke lagt ned millioner av år i utvikling for at du skal tulle og fjase rundt uten å oppfylle dine naturgitte forpliktelser. Å tømme ferskvann ned i magen på en så finstilt mekanisme var ikke etter naturens hensikt. Uskikk var ikke det eneste, tull og fjas sto heller ikke høyt oppe på favorittlista til faren min.
Skal du jakte ned dyr, må kroppen være gjerrig på vann og bruke det om igjen. Trekke vannet ut av lufta, sånn som dyra vi jakter på. Det er enkelt for dyra å bli kvitt oss hvis vi blir avhengige av å holde oss i nærheten av vann. Vi blir idioter for dem, tullinger som hele tida må svelge vann.
Da rusler dyra rundt i skogen og flirer av oss. For du drikker med munnen, ikke med magen. Så du skal slikke morgenduggen av gress og bladverk, tygge knopper og saftige ny-skudd for å få ut fuktigheta i dem. Lukte og sanse deg fram til ei lita sikla som fører litt vann under bakken. Grave den fram og samle opp en håndfull vann som blir absorbert av tunga og munnhula – det er nok til å stimulere hud og lunger til å drikke mer av lufta.
Født av tidevannet
Vann skal ikke ned i magen, for vi som lever i randsonen mellom sjø og land puster i vanndamp. Vi drikker med lungene og huden, som en fisk. Vi kommer fra sjøen, og i kroppen har vi tatt den med opp på land. To ganger i døgnet kommer tidevannet opp for å lete etter oss. Dønningene slår og slår for å hente oss tilbake. Vi vil alltid være en del av sjøen.
Men heldig nok for oss er luft og vann forenelige. De er det samme, på forskjellig måte. Derfor svømmer du ikke i ferskvann. Er du uti lenge nok, kan du bli vasstrukken og begynne å gå i oppløsning. I sjøen sørger saltet for at kroppen drikker like mye vann som den kvitter seg med.
Ser du en svettedråpe renne nedover huden, skjønner du at dette går begge veier. Kroppen består hovedsakelig av vann, og den er ikke et lukket system. Munnen er ikke lokket du åpner for å fylle opp vanntanken. Det er mat som skal inn der, det er derfor du har tenner. De brukes til å tygge, ikke til å smile med.
«Har du noen gang sett en fisk med ei vannflaske?», spurte faren min – jeg hadde jo ikke det, så jeg tømte feltflaska tilbake i bekken. Og han nikka ut i lufta. Flaska er unødig vekt, og den lager lyd. De andre dyra skjønner at noe er jævlig galt når det klukker i vann, langt vekk fra nærmeste bekk. Det er kun menneskedyret som ikke mestrer ei sånn intellektuell kobling.
«Du må være nyttig for andre», sa han. «Da gir de deg penger, og du overlever». Akkurat den tok jeg fort, da jeg kikka ned på rifla i hendene og på vannet i bekken. Jeg var en guttunge som hadde null kontroll på kroppen og omgivelsene – et hjelpeløst offer for sol og regn, kulde og varme, sult og tørst. Og skal du kontrollere omgivelsene, må du først få kontroll på deg selv. Det er slik den gode jegeren hevder seg i konkurranse med de andre dyra.
Menneskedyret er en taper
Ingen kvasse klør eller skarpe tenner. Ikke naturlig pansring, giftstoffer eller kamuflasje som kan forvirre eller avskrekke. Og i forhold til kroppsmassen er menneskedyret relativt sett treigere og svakere enn andre dyr. Så menneskedyret er en gedigen feilkonstruksjon som kommer til kort på alt, en diger hjerne er det eneste fortrinnet i konkurransen. Hvis Gud har skapt menneskedyret er det ingen tvil om at Gud har humor.
De andre dyra er dyktigere enn oss på å overleve. Hadde de hatt skytevåpen, ville de plukka oss ned på null tid. Menneskedyret er jo enkelt å jakte ned, eneste dyret som ikke klarer å holde kjeften lukket og alltid samler seg i grupper.
Opp gjennom historien har heldigvis noen folk klappa igjen kjeften lenge nok til å finne opp våpen, uten dem hadde det sett jævla mørkt ut for et dyr som har munn-diaré som eneste biologiske fortrinn. Mulig det er derfor menneskedyret begynner å spise hverandre når det blir lite mat? Det er liksom den enkleste løsningen. Og til tross for den digre hjernen liker menneskedyret enkle løsninger, mesteparten av hjernekapasiteten går jo med til å produsere pissprat.
Ta det du får, og unngå å bruke makta du har
Den gode jegeren legger seg ikke opp i prosessen etter at han har skaffa dyret, han tar imot skåla med mat og holder kjeft. Alle veit at det lønner seg å gi jegeren mye mat, sånn at han har krefter til å jakte mer. Likedan tar han imot klærne som blir laga for at han ikke skal fryse i hjel, det gir også bedre odds for at han kommer tilbake med mer mat.
Ved å utnytte egenskapene til alle, øker mulighetene for å overleve. Og er det mulig å fange dyr levende, for å fore dem opp til mat og klær, finnes det et sikkerhetsnett som sørger for at folk overlever selv om jegeren en dag ikke kommer tilbake. Det vil jo skje, fordi jegeren tar større risiko enn andre.
Greit nok. Jegere må gjøre det de er gode på, sånn som alle andre – ellers kan de ikke være nyttige. Og jegeren veit at livet hans blir forlenga av at han kun må skaffe dyret. Andre tar seg av resten og han får frigjort tid til å spise og hvile slik at han er bedre rustet til å overleve når han må finne mer mat.
Verre er det ikke, hvis du da ikke er en del av eliten som kun er gode på å produsere pissprat ingen har bruk for. Da sliter du. Og din eneste mulighet er å gjøre alle andre like unyttige som deg selv.