FNs menneskerettighetskomité retter skarp kritikk mot Norge for å behandle enslige asylbarn dårligere enn andre barn.
Omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere er langt dårligere enn det andre barn under barnevernets vinger får, slår komiteen fast i sin siste rapport om menneskerettighetssituasjonen i Norge, som ble offentliggjort torsdag.
– Myndighetene bør eliminere denne forskjellsbehandlingen og gi mindreårige asylsøkere den samme graden av omsorg, heter det i rapporten.
FNs menneskerettighetskomité, som er en av de eldste og mest anerkjente FN-komiteene, består av uavhengige eksperter som overvåker gjennomføringen av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Norge er ett av 169 land som har ratifisert konvensjonen.
Ifølge Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) er FNs kritikk av behandlingen av enslige mindreårige asylsøkere spesielt alvorlig.
– Dette gjelder en av de aller mest sårbare av de sårbare gruppene i Norge, som forskere har slått alarm om i mange år. Komiteen er sterkt kritisk til den omsorgen disse barna får. Den er langt under det vi ville godtatt hvis det var snakk om våre egne, norske ungdommer. Dette er diskriminering, og her forventer vi handling, sier NIM-direktør Petter Wille til NTB.
Komiteen er også dypt urolig for at så mange enslige mindreårige asylsøkere forsvinner fra mottakene og ikke minst mangelen på etterforskning og informasjon av disse sakene. Ifølge en rapport fra oktober i fjor har 443 av 913 asylbarn som har fått midlertidig opphold i Norge, forsvunnet.
I rapporten kobles manglende omsorg med det høye tallet på forsvinninger.
– Myndighetene bør granske slike saker og iverksette tiltak mot de underliggende årsakene til at barna forsvinner, konkluderer komiteen.
Også på en rekke andre områder får Norge kritikk. Det gjelder blant annet bruk av isolasjon i varetekt og at staten ikke gjør nok for å beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner.
Noe av kritikken er gjentakelser av det FN har kritisert Norge for tidligere. .
– Det er alvorlig at Norge kritiseres gang på gang av FN, uten at forholdene blir ryddet opp i, mener Wille.
For eksempel har FN flere ganger kritisert voldtektsdefinisjonen i norsk straffelov for ikke å stille krav til samtykke. Et representantforslag om dette ligger nå til behandling i Stortinget. Sverige vedtok nylig at sex uten samtykke er å regne som voldtekt
Et annet alvorlig forhold som komiteen peker på, er bruken av såkalt elektrokonvulsiv behandling (elektrosjokk) uten pasientens samtykke.
– Denne behandlingen foregår i dag uten hjemmel i lov. Det er et helt grunnleggende krav i rettsstaten at inngrep overfor den enkelte har grunnlag i lov. Det er derfor veldig alvorlig at denne formen for tvangsbehandling, som er svært inngripende overfor den det gjelder og kan ha irreversible virkninger, praktiseres uten lovgrunnlag, sier Wille.
At tvungen elektrosjokkbehandling ikke er lovregulert har også en del andre konsekvenser, blant annet at kontrollen og rettssikkerhetsgarantiene er mye svakere enn for andre typer tvangsbehandling, påpeker han.
(©NTB)