Dna-tester er blitt billigere og mer populære en noensinne. Nordmenn er i verdenstoppen i bruk av slektskapstester.
23andMe, Ancestry.com, MyHeritage og FTDNA har størst markedsandel med rundt 30 millioner kunder.
Arkiver med spytt er det egentlige «produktet»
– Det ikke er salg av tester, men selve arkiver med spytt og DNA-opplysninger, som er det egentlige «produktet». Slike biobanker kan være verdifulle fordi forskere er villige til å betale for å få tilgang skriver Klassekampen.
– Ikke noe av dette er imidlertid mulig uten ditt samtykke, og du kan når som helst be om at ditt materiale slettes. Den viktigste reguleringen skjer i kontrakten du inngår med testselskapet. Når spyttet er lagret, er det imidlertid få begrensninger i hva selskapene kan finne ut om deg.
Les også: Sverige: Tiltalt for 24 år gammel voldtekt etter familiesøk i DNA-register
– I fjor betalte legemiddelskapet GlaxoSmithKline 30 millioner dollar for å forske på 23andMe sine fem millioner kunder. Målet er å finne en medisin mot Parkinson.
Personlig informasjon som betaling
– Som kunde gir du genselskapet «en verdensomspennende lisens» til å tjene penger på ditt DNA. Kritikere mener dette er et ujevnt bytteforhold. Samtidig er mange i dag vant til å «betale» med personopplysninger for å bruke nett-tjenester. Innebygde informasjonskapsler – «cookies» – henter opplysninger om dine nettvaner. Vaner kan endres. Det kan ikke DNA.
Om fremtiden
– Men genetikkfeltet er notorisk vanskelig å regulere. Og teknologiutviklingen er vanskelig å forutse. Å sekvensere alle genene har blitt enkelt og billig. Å tolke hva hver av disse cirka 21.000 genene gjør, er noe annet. Her lærer forskere mer hver uke. Som kunde kan du ikke vite hva selskapene kan vite om deg om ett, fem eller ti år. Du kan heller ikke vite hvem som kan ha interesse av denne kunnskapen, skriver Truls Petersen.