US President Donald Trump holds up a "Trump Digs Coal" sign as he arrives to speak during a Make America Great Again Rally at Big Sandy Superstore Arena in Huntington, West Virginia, August 3, 2017. / AFP PHOTO / SAUL LOEB

Ikke at jeg tror det betyr noe for det globale klimaet, men jeg  har sans for politisk ironi. USA reduserte sine CO2-«utslipp» mest i fjor, mens klimakorrekte EU økte kraftig. Donald Trump innkasserer den beste «klimabalansen», ifølge tyske die Welt.

Trump som klimavinner? En lei nøtt for PK-kommentariatet, i det minste.

Som lojalt OECD-organ holder Det internasjonale energibyrået i Paris seg med et politisk korrekt klimaregnskap, riktig nok med innebygde revisortriks og det hele. Men tallene for 2017 foreligger. De viser at de «menneskeskapte utslippene» i fjor økte med 1,4 prosent, etter 3 års stillstand.

En global økonomisk vekst på 3,7 prosent økte energietterspørselen med 2,1 prosent. Etterspørselen etter olje økte med 1,5 mill. fat/døgn eller 1,6 prosent.

Ifølge IEA var USA det landet som reduserte sine utslipp mest, med 25 mill. tonn. Hovedårsak skal være mer bruk av såkalt fornybar kraft, samt redusert elektrisitetsforbruk. To tredeler av de økte utslippene kom i Asia, der Kina aleine stod for en økning på 150 mill. tonn. IEA utstyrer det med adjektivet «bare».

Også EU økte sine CO2-utslipp, med 46 millioner tonn. Tyskland har ikke greidd å redusere sine utslipp de siste 9 år, til tross for grønt energiskifte, rutinemessige blackouts og verdens kanskje høyeste strømpriser. EUs energipolitikk er like sjuk som innvandringspolitikken, og skaper ikke andre resultater enn byråkrati og økende energifattigdom blant befolkningen.

Vitenskapelig er det aldri påvist en sammenheng mellom økende CO2 i atmosfæren og global oppvarming. Dermot er det klart at det har medført et kraftig plante-kick og en grønnere klode. Verden blir grønnere, men hvorfor får vi ikke høre om det?

CO2 er planteføde som utgjør bare 0,4 promille av atmosfæren, og den menneskeskapte delen utgjør bare 4 prosent av det igjen. Men dette har vært nok til å legge grunnlag for fantasifulle påstander om «tipping points», farlige «tilbakekoblinger» – og en global klimaindustri.

I virkeligheten snakker vi om hele biosfærens ånderett, selve livets prosess på jorda. Som klimafantastene reduserer til det suspekte ordet «utslipp». Noe vi helst bør foreta diskret, i enerom, og aller helst bak døra med hjerte på.

Det er ingen nyhet at verden vil bedras.

 

(Teksten ble først publisert på oljekrisa.no)