57 prosent av lærerne er enig i at deres rettssikkerhet er svekket med endringen i opplæringsloven, som skulle styrke elevers rett til et trygt skolemiljø.
Det viser resultater fra en undersøkelse Respons Analyse har foretatt blant over 800 ansatte i skolen om deres erfaringer med lovendringen på oppdrag for av Klassekampen.
Etter at regjeringen endret kapittel 9A i opplæringsloven fra 1. august 2017, er antall 9A-saker nær nidoblet. Elever kan klage direkte til fylkesmennene, i stedet for via skolene, og det er nå elevers subjektive oppfatning som legges til grunn i alle saker om krenkelser, mobbing, diskriminering og skolemiljø.
Undersøkelsen viser at 57 prosent av lærerne og 44 prosent av skolelederne som er spurt, er enig i at endringen har medført at lærernes rettssikkerhet har blitt svekket med innføringen av kapittel 9A i opplæringsloven.
Blant utfordringer som nevnes er at elever som i liten grad er vant til grensesetting, mistolker en streng og grensesettende voksen som krenkende.
Det nevnes også at elever truer lærere med å melde dem for krenkelser, at elever har trukket krenkelseskortet når de ikke har fått den karakteren de har ønsket og at lærere kvier seg for å være alene med elever av frykt for uriktig anklager om krenkelser.
Likevel er det overveldende oppslutning om loven: 83 prosent av skolelederne og 77 prosent av lærerne mener innføringen av 9A «alt i alt» er et positivt bidrag til å sikre elevenes rett til et trygt skolemiljø.