La oss se på Trump og hvordan han fører forhandlinger. Trump har fulgt et spesifikt manuskript for å forhandle siden hans yngre dager i eiendomsbransjen i New York.
- Gå inn i forhandlinger med en ekstremt aggressiv trussel
- Dette gjør at motparten umiddelbart kommer på defensiven
- Dette gjør også at den aggressive part legger beslag på retningen/politikken som også er i deres favør
- Gå sakte, men sikkert, tilbake på din aggressive trussel
- Gjør at motparten føler det slik at de ’vinner’ ved å ta tilbake tapt grunn
- Man fremstår som rimelig og villig til å re-forhandle
- Signer avtalen
Denne malen gjør at Trump tidlig i prosessen får forhandlingene i sin favør, hvilket betyr at selv om han går betydelig tilbake på sin opprinnelige plan, så vil utfallet fortsatt være langt mer i hans favør enn om han hadde gått inn fra et nøytralt standpunkt.
Dette er simpelthen hvordan Trump gjør forhandlinger. Vi ser for øyeblikket denne prosessen utfolde seg mellom Trump-administrasjonen og resten av verden.
Mellom Kina og USA er prosessen som følger;
- Trump ’tweeter’ og forklarer ideen av å implementere tariffer på kinesiske eller europeiske varer og servicer til USA.
- Kina responderer til Trumps tweet med en form for defensiv manøver/maskert trussel om å slå tilbake
- Trump ’dobler ned’ på sin aggresjon ved å foreslå skatter i tillegg til tariffer.
- Trussel fra Kina blir klarere og mer høylytt
- Trump administrasjonen avslører de reelle tariffene på utenlandske varer
Samtlige 5 punkter over kan beskrives som «første aggresjons-runde» fra USA. Her bommer flere analytikere på hva som virkelig skjer;
Det er to potensielle måter å gå tilbake på de reelle tariffene;
- Tariffene vil implementeres i framtiden
- Trump indikerer at han er villig til å gjøre unntak i tariffene
Dersom man snur seg til dagens medier, får man inntrykket av at Trump-administrasjonen allerede har implementert tariffer og USA er låst i en handelskrig. Eller at det er uunngåelig.
Dette stemmer ikke.
USA har implementert tariffer på stål og aluminium som gikk i effekt 23. mars, 2018. Men – av de $ 29 milliardene USA importerte av stål i 2017, så var halvparten ($14.18bn) fra Brasil, Canada, Mexico og Sør Korea. Alle land som ble unntatt fra tariffene fram til 1. mai 2018.
Sett fra en annen side; stål og aluminiums-tariffene som blir diskutert så bredt vil ikke påvirke fire av de fem største stål-partnerne til USA innen mai måned. Dette er også under forutsetning om at Trump administrasjonen ikke får til en avtale med disse partnerne innen den tid, hvilket er høyst usannsynlig.
Dette gjør at Kina er den ene store stål-partneren som blir påvirket av tariffene. Og hvor mye stål eksporterte Kina til USA i 2017?
$ 1.96 milliarder. Mindre enn 1% av USAs handelsunderskudd med Kina.
Igjen, det er ingen handelskrig. Alt som skjer er at Trump-administrasjonen har begynt å reforhandle USAs handelspolitikk. Og prosessen de følger er klart som dagen til dem som har giddet å gjøre reell research. Eller lest ’The Art of The Deal’.
Men hva med de massive $50 milliardene i tariffer som Trump administrasjonen har truet Kina med?
De vil ikke være i effekt innen juni 2018. Og det er ikke en satt dato.
“U.S. President Donald Trump’s tariffs on Chinese goods may not be imposed until early June, administration officials said on Wednesday, with public consultations and potential tariff revisions buying time for negotiations to forestall them.”
“U.S. Trade Representative Robert Lightizer said he anticipates about 60 days worth of public comment on a soon-to-be published tariff list, but added that it would take years to bring the U.S.-China trading relationship ‘to a good place’”.
Notér at det blir brukt «about 60 days», noe som indikerer at dette på ingen måte er en satt dato.
Dette er en forhandlingsstrategi. Markedene forstår dette, hvilket er hvorfor de slår tilbake gang på gang etter utspill fra en av sidene.