Den nye islandske loven om kjønnsautonomi endrer praksisen rundt islendingenes valg av etternavn og fornavn.
18. juni vedtok det islandske parlamentet, Alltinget, en ny lov om kjønnsautonomi. Loven innebærer blant annet at islendinger nå kan registrere seg som kjønnsnøytrale, altså verken som mann eller kvinne.
Den nye loven gir en rekke nye rettigheter til trans- og ikke-binære personer, og ble vedtatt med klar overvekt. Tre stemte blankt, ingen stemte imot, og totalt 45 stemte for, ifølge avisen The Reykjavík Grapevine.
Men loven gir også konsekvenser for den islandske navnetradisjonen. Den vanlige praksisen på Island er at barns etternavn settes sammen av fars- og morsnavn, etterfulgt av endingene -son, sønn, eller -dottir, datter.
Nå holder denne tradisjonen på å endres fordi den nye loven åpner opp for en tredje mulighet: endingen -bur, som på islandsk betyr barn. Det vil si at en person som verken identifisere seg som mann eller kvinne, ei heller må identifiseres som noens sønn eller datter.
Islandske borgere står dermed fritt til å velge det nye alternativet dersom vedkommende er registrert som verken eller. Det betyr at Islands tidligere president Vigdís Finnbogadóttir kan bytte navn til Finnbogabur, altså barn av Finnbogi, som var hennes fars navn.
Islendinger har hittil kunnet velge kjønnsnøytrale mellomnavn, men nå skal også fornavn registreres som verken spesielt mannlige eller kvinnelige. Det har hittil ikke vært vanlig å velge kjønnsnøytrale fornavn på Island.