Radikale kjønnsteorier som bryter med empirisk naturvitenskap løper løpsk i Vesten. Det er ikke opplysning. Det er bakstreversk. Det er å la følelser trumfe fakta.
I Storbritannia blir elever skjelt ut for å referere til biologiske fakta, og utvist når de prøver å dele indoktrineringen med verden. I Norge har man laget universitetsutdannelse av radikale, oppfinnsomme og fiktive kjønnsteorier. Folk snakker om tre kjønn, 76 kjønn, uendelig med kjønn. Hen og hin.
Jeg er tilhenger av friheten til å leve slik man ønsker, så lenge man ikke skader andre. Men jeg er sterkt imot det å late som om biologiske realiteter ikke eksisterer, og at kjønn bare handler om hvordan man føler seg. Du er ikke et tredje, fjerde eller etthundre-og-åttifemte kjønn bare fordi du ikke føler deg helt maskulin eller helt feminin.
Les også: Fiktivt, «ikke-binært» kjønn kan snart være offisielt i Sverige
Gråsoner
Det er jo helt greit at ikke alle er helt konforme og slavisk maskuline eller feminine. At det er gråsoner. Men det betyr jo ikke at man er et annet, hittil ukjent kjønn av den grunn.
Vi lever i en tid der narsissismen løper løpsk. Selv jeg har klare nykker, bare se på hvordan jeg skriver. Som om noen egentlig bryr seg om hva jeg mener om ting. Men i LGBT-sammenheng er det av en annen verden. Folk elsker å gi seg selv diagnoser, som transseksualisme, og finne på kjønn, for å få seg selv til å fremstå som mer spesielle, mer unike. Deres «kjønnsidentitet» er alt de har. Derfor opptar det også enormt mye tid og ressurser i deres liv.
Vær dere selv
Jeg snakker her om mennesker som egentlig bare er veldig feminine homofile menn, eller veldig maskuline lesber. Kan man ikke bare være seg selv, i stedet for å innbille verden, ved tvang, at man er et egenkomponert kjønn?
Jeg nekter å bøye meg for idiotiet noen gang. Biologi og naturvitenskap er det jeg forholder meg til. De kan legge til så mange bokstaver til i LGBT-akronymet som de bare vil. De kaller det LGBTI, LGBTI+ eller til og med LGBTQIA nå.
Det finnes kun to kjønn. Og menn kan ikke bare magisk bli kvinner, og vice versa. Man kan se ut som og bli ansett for å være kvinne, selv om man er født biologisk hannkjønn. Men vi har to kjønn, og de er ikke sosiale konstruksjoner. Intersex er en sjelden medisinsk tilstand, og ikke noe kjønn.
Det spiller ingen rolle om man kaller deg «ikke-binær», nøytral eller hva som helst. Det er ens biologiske kjønn som har medisinsk betydning. Tenk om man blir syk, utsatt for en ulykke eller på en eller annen måte trenger medisinsk hjelp. Da er det hensiktsmessig å vite hva slags kromosomer man har, fordi hannkjønn og hunkjønn har forskjellige egenskaper, reagerer forskjellig på ting. Når alt kommer til alt er det helt uvesentlig at man mener man er kjønnsnøytral. Ingen er det.
Les også: EU-parlamentet advarer mot å bruke ord som «mankind» i ny, politisk korrekt håndbok
Ubestridelig
Dette er fakta. Dette er vitenskap. Dette er ubestridelig ut ifra et empirisk perspektiv. Men i den vestlige verden, opplysningens vugge, der ber vi nå elever om å holde kjeft om sånt på skolen, og vi lærer fullvoksne studenter at det går an å være noe annet enn mann eller kvinne. Venstresiden vil opprette et tredje, juridisk kjønn for alle disse fantasikjønnene. Det er sykt.
De samme folkene kritiserer gjerne kristne og andre for å tro på uvitenskapelige ting, og for å tro på religion fremfor vitenskap. Men når vitenskapen blir ubeleilig for dem selv, velger de glatt følelser over fakta.
Her trenger vi en utdanningspolitikk som setter foten ned for fiktivt tøv, og ledere som tør å si det som det er.
Som en av mine favorittkommentatorer Douglas Murray en gang sa; vi kommer til å sitte å diskutere hvem som er kjønnsnøytral og hvem som er trans, når islamistene kommer inn med Kalashnikovs.
Dette må ta slutt. Og som den jeg er, mener jeg at det er viktig å ta et oppgjør.