NATOs respons på russisk, militær opprustning viser at i de viktige sakene står USA og Europa sammen. Det vil ikke Dagbladets Morten Strand forholde seg til.
I oktober i fjor kunngjorde Donald Trump at USA vil trekke seg fra INF-avtalen. USA mener at det russiske missilsystemet 9M729 er et brudd på avtalen.
Forhandlinger mellom USA og Russland 16. januar i år førte ikke frem.
Det gjorde heller ikke forhandlinger i NATO-Russia Council 25. januar.
USA kommer derfor, etter seks måneder, til å tre ut av avtalen. USA får full støtte fra sine NATO-allierte. NATO mener at det russiske missilsystemet representerer en betydelig risiko for den euro-atlantiske sikkerheten, og krever at Russland destruerer det.
Les også: Vil Kinas stadig økende innflytelse i Europa undergrave den transatlantiske alliansen?
Jens Stoltenberg uttate 1. februar i år følgende om NATOs reaksjon mot Russland:
«Avtalen angår hele Europa. USA føler seg bundet av at NATO skal håndtere dette samlet. Vi skal ikke speile hva Russland gjør.»
Morten Strand raste mot Trump da han kunngjorde at USA vil gå ut av INF-avtalen. Det var «det verste av Trumps innfall».
6. januar i år varslet han at USA kommer til å utplassere atomraketter i Europa. Vi er på vei tilbake til 1980-tallet.
10 dager etter har Strand plutselig et helt annet syn på situasjonen.
I kommentaren «Har de hemmeligheter?» er Strand sint på Trump, for at han er for ettergivende overfor Russland. Han har jo trukket amerikanske styrker ut av Syria, snakker ned EU, og har truet med å trekke USA ut av NATO. Strand mener at russerne må ha noe på Trump.
Les også: Vestmaktene går usikre tider i møte
19. januar kommenterer Strand de mislykkede forhandlingene mellom USA og Russland. Han er da tilbake i det forrige sporet. Det advares om et nytt rustningskappløp mellom USA og Russland i Europa. Trumps påståtte ettergivenhet har forduftet.
«Det som hadde vært et godt utgangspunkt for å bevare den viktige INF-avtalen i Obamas tid, var ikke nok i Trumps tid.»
28. juni er vi igjen tilbake til at Trump gjør så godt han kan for å «rive ned» alliansen med Vest-Europa.
Hos Strand skal alltid anti-Trump-agendaen ha førsteprioritet. Noen konsistent og realitetsorientert analyse av hva som faktisk skjer i stormaktspolitikken, blir derfor umulig.