Politiets utlendingsenhet (PU) tar avstand fra egne ansattes bruk av tvangsmidler etter klage til Spesialenheten. Det reagerer nå politifolk på.
I forrige uke skrev VG om Spesialenheten for politisaker som hadde ilagt Politiets Utlendingsenhet (PU) en foretaksstraff på 100.000 kr for «ulovlig maktbruk» i forbindelse med uttransporteringen av en somalisk mann i september 2017. Det var PU selv som meldte saken til Spesialenheten.
[ihc-hide-content ihc_mb_type=»block» ihc_mb_who=»unreg» ihc_mb_template=»3″ ]
Ledelsen i PU tar i intervjuet med VG avstand fra egne ansatte.
– Vi tar avstand fra behandlingen som er utvist overfor utlendingen, og det var vi som underrettet spesialenheten på eget initiativ da vi ble kjent med forholdet, sier assisterende sjef i Politiets utlendingsenhet Cecilie Lilaas-Skari til VG.
Lilaas-Skari forteller videre at de kommer til å vedta boten. Ifølge henne er det sjeldent PU bruker maktmidler.
– Bruk av hjelm er ikke regulert som lovlig maktmiddel, sier hun.
– Spesialenheten peker på at hjelm også er brukt tidligere. Hva tenker du om det?
– Det er slik i den saken at i forbindelse med etterforskningen til Spesialenheten har det fremkommet info om at det kan ha vært brukt hjelm tidligere. Det er ikke noe Politiets utlendingsenhet ledelse er gjort kjent med.
PU følger nå opp saken internt, skriver VG.
Reagerer
Politikilder Resett har snakket med reagerer på måten ledelsen i PU håndterer saken. De mener ledelsen er feige og ikke forholder seg til realiteten polititjenestemennene møter. Somalieren hadde satt seg sterk til motverge to ganger tidligere og uttransporteringen hadde derfor blitt avbrutt.
Les også: Podkast (11): Anonym politimann sier Norge har problemer
Som det heter i rapporten fra Spesialenheten: «Det er på det rene at A ved de to foregående forsøkene på uttransport hadde satt seg kraftig til motverge på vei inn i flyet og at uttransportene dermed måtte avbrytes. Formålet med metodene som ble brukt ved den tredje uttransporten var å gjøre ham desorientert. Det er lagt til grunn at tiltakene hadde den tilsiktede virkning og at A forholdt seg rolig og at uttransporten ble gjennomført som planlagt.»
– Politilederne lar seg som vanlig overkjøre. De tar aldri til motmæle og kritiserer heller aldri de kriminelle og i dette tilfellet en mann som ved dom er utvist fra landet, men som nekter å etterkomme norsk lov. Politiledelsen gir ingen støtte til de hederspersonene som fikk gjennomført et vanskelig og viktig samfunnsoppdrag. De bare kaster dem under bussen, sier en politimann.
Norske soldater utsettes for verre
Metodene som beskrives for den kritiserte uttransporteringen er langt mildere enn de metoder det norske forsvaret bruker på øvelser av eget personell før de blir sendt på utenlandsoppdrag. Undertegnede har selv vært instruktør ved Forsvaret skole for etterretnings- og sikkerhetstjeneste (FSES) på slike øvelser. I perioder opp mot 48 timer kan norske soldater bli utsatt for nedsatte sanseinntrykk, bind for øynene, høy lyd, mangel på søvn og transport i blinde over lange avstander.
Her er til sammenlikning det Spesialenheten beskriver:
«A var forsøkt uttransportert 29. august og 13. september 2017. Ved det tredje forsøket på uttransport 17. september 2017 fikk A øreprøpper satt inn i ørene og ble påført en hjelm med visir. Hjelmen var tapet med gaffatape, og tapen dekket åpning over ørene, åpning under visiret og visiret foran ansiktet med unntak av et felt med luftehull. l tillegg til å hemme As mulighet for å høre, hindret den gjentapede hjelmen ham også i å se.
A ble påsatt et håndjernsbasert beltesystem (bodycuff), før han ble tatt ut av sikkerhetscellen. A ble ført rundt i et kontorbygg/gjennom dører og ganger, opp og ned trapper, før han ble ført uti bilen og kjørt til flyplassen. Det ble lagt til grunn at han også ble ført opp en trapp ute på flyplassområdet. Tidspunktet for når hjelmen ble påsatt er ikke fullt ut klarlagt. Det legges av Spesialenheten til grunn at den allerede hadde vært på en stund da følget forlot Trandum kl. 07.30. Den ble tatt av etter takeoff ca. kl. 12.»
Reduksjonen av sanseinntrykk varte altså under fem timer. Det hadde i tillegg den effekt at personen faktisk forholdt seg rolig. Uttransporteringen var vellykket.
Tjenestemenn reagerer på at slike milde tiltak altså ikke blir hjemlet for å kunne håndheve norsk lov. Man kan behandle norske soldater vesentlig verre enn det som tillates brukt mot folk som har satt seg fysisk til motverge mot norsk politi.
– Konsekvensene blir at vi må chartre fly og sette på flere titalls politifolk til mangfoldig hundretusen kroner og tillater oss å bli manipulert av de vi skal uttransportere, sier en.
Også medias dekning får kritikk.
Det henvises her til en kronikk VG trykket fra Menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening (MRU). De skrevet at de «ser svært alvorlig på metodene som er beskrevet anvendt i denne uttransporteringen, og mener saken tydeliggjør behovet for at uttransporteringer fra Trandum må granskes.»
– VG gjør seg til mikrofonstativ for særinteresser som kun har som formål å få flest mulig av de som er utvist til å bli i landet. De bryr seg aldri om samfunnskonsekvensene. Som konsekvens står autoriteter ribbet tilbake uten styrke og troverdighet, sier en politimann.
[/ihc-hide-content]