EU forhandlet fredag ettermiddag om hvordan de skal svare på Tyrkias leteboring utenfor Kypros. En beslutning er ventet på EUs utenriksministermøte mandag.
Forhandlingsmøtet i Brussel pågikk fortsatt fredag ettermiddag, foreløpig uten å ha blitt enig om hvordan EU skal reagere. Dagen i forveien ble det foreslått ulike tiltak, ifølge et utkast som DPA har fått tilgang til.
Blant dem er muligheten for å skrinlegge luftfartsforhandlinger mellom EU og Tyrkia. Andre mulige tiltak omfatter kutt i EUs hjelp til Tyrkia og innstramming i lånebetingelser fra den europeiske investeringsbanken.
Kypros har bedt EU iverksette straffetiltak når EUs utenriksministre møtes førstkommende mandag.
Ankara har advart mot sanksjoner. Utenriksminister Mevlut Cavusoglu sa tidligere denne uken at sanksjoner kan slå tilbake på EU.
Etter EU-toppmøtet 21. juni gikk EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker hardt ut mot Tyrkias leteboring. Tyrkia startet leteboring etter naturgass innenfor Kypros’ økonomiske sone tidligere i juni. Boringen er ikke godkjent av de gresk-kypriotiske myndighetene i Nikosia.
– Det Tyrkia gjør i kypriotiske farvann er fullstendig uakseptabelt. Kommisjonen har fått i oppgave å foreslå tiltak som skal iverksettes så snart som mulig når det gjelder denne konflikten, og dette vil bli gjort. Og det blir ikke myke tiltak, sa Juncker.
I slutterklæringen fra toppmøtet gikk stats- og regjeringssjefene ut med en sterk fordømmelse av leteboringen, som EU mener er ulovlig.
Tyrkia mener leteboringen skjer innenfor lovlige rammer i henhold til internasjonalt lovverk. De viser til at gresk-kypriotiske myndigheters økonomiske sone ikke er anerkjent av Nord-Kypros.
Dessuten pågår leteboringen på Tyrkias kontinentalsokkel, mener Ankara.
Saken har blåst nytt liv i konflikten på øya sørøst i Middelhavet, som siden 1974 har vært delt i en gresk-kypriotisk og tyrkisk-kypriotisk del.
Kun den gresk-kypriotiske delen er anerkjent internasjonalt, og landet har vært medlem av EU siden 2004. Den tyrkisk-kypriotiske delen er kun anerkjent som et eget land av Tyrkia.
Tyrkia nekter Kypros å bore utenfor landets kyst så lenge konflikten på øya ikke er løst.
Eksperter mener at det er store lagre med naturgass i havbunnen utenfor Kypros.
Deler av Tyrkias motiv kan henge sammen med at det er inngått energisamarbeid mellom Kypros, Hellas, Israel og Egypt, mener Harry Tzimitras, som leder tankesmia PRIO Cyprus Centre.
– Utover energitemaet handler dette om innflytelsen som Tyrkia prøver å utvise i regionen, sier Tzimitras videre.
– Det er ikke i lys av økonomisk gevinst at Tyrkia gjør dette. Tyrkia gjør dette for å rive i stykker planen om et gjenforent Kypros, sier Özgür Ünlühisarcikli, som leder tankesmia German Marshall Fund of the United States’ Ankara-avdeling.
Fredssamtalene brøt sammen i 2017. Forhandlinger om å gjenforene øya har ikke blitt gjenopptatt.
Konflikten vil neppe ende med militært utfall, mener de to ekspertene. Begge parter er opptatt av å hindre eskalering, til tross for retorikken, mener de.
– Alle parter vil avstå fra militære sammenstøt, selv om det er fortsatt risiko for at en ulykke kan skje, sier Ünlühisarcikli.
EU kan komme til å innføre symbolske sanksjoner mot Tyrkia men ingen tiltak som kan skade den tyrkiske økonomien, mener han.
– EUs tiltrekning og påvirkning på Tyrkia er avtakende. Å miste EU nå er ikke så viktig som det ville ha vært tidligere, sier Tzimitras.