Elling sliter med å gå til postkassen i den nylig utkomne romanen, Ekko av en venn. Å gå ut er vanskelig for den antisosiale og paranoide narsissisten, som (paradoksalt nok) er elsket av innfølende lesere og kinogjengere.
Det er ikke så vanskelig å forstå. Ingvar Ambjørnsen har en penn som skarpt beskriver avstanden mellom mennesker, som skriver ut deres forskjellige skjebner, samtidig som du kommer helt nær typer som Elling, som var du pennesplitten på papiret.
Elling har siden åttitallet vært en stor fan av Gro Harlem Brundtland og Arbeiderpartiet. Han abonnerer selvsagt på Dagsavisen, gamle Arbeiderbladet. I bøkene, som på alle måter går mye lenger enn filmene, har Elling limt fast et bilde av Gro på hodet til en oppblåsbar knulledukke.
Elling har ikke filter. Det er en av grunnene til at han er elsket. I filmene er han også tillagt større empati enn han har i bøkene.
Les også: Innlegget Aftenposten ikke ville trykke
For forfatteren, Ingvar Ambjørnsen, må Elling være et utømmelig redskap. Han kan gjennom Elling si alt han tenker. Også om politikk. Elling legger ingenting imellom. Han er en fritenker, riktignok pedantisk, men dog av enorme dimensjoner. Hør bare:
«Så vidt jeg kan bedømme henne gjennom språk og ytre, har vi her å gjøre med en typisk Aftenposten-abonnent. Hva da når mitt daglige eksemplar av Dagsavisen begynner å finne sin vei til adressens eneste postkasse? Nåja. Man får ta problemene som de kommer. Så vidt jeg har forstått er en av Aftenpostens redaktører en tidligere maoist. En av de som ville gripe til våpen mot Norges lovlig valgte regjering i 1974. En fin liten latter verdt.»
Det er interessant, ikke fordi det er sant, men fordi Ambjørnsen gjør et poeng av at den gamle høyreavisen nå har en redaktør som står til venstre for Dagsavisen.
Hilde Haugsgjerd ble sjefsredaktør for Aftenposten i 2009. Og avisen har ikke vært seg selv siden det. Mer lik de andre «konkurrentene». Den gamle lederen i RV, nå kalt Rødt, har også vært sjefsredaktør i Ellings favorittavis, Dagsavisen.
Elling holder Ap og Dagsavisen fast som skjold mot ytrevenstrekrefter som i den aksepterte verden har fått høytlønnede sjefsstillinger i den gamle høyreavisen Aftenposten.
Elling-bøkene blir lest av mange. Mange som kanskje ikke har tatt den eller lignende koblinger før. Det er å håpe på at de ikke skummer forbi tankene til Elling nederst på side 42, og øverst på side 43 i den (kanskje) siste Elling-boken.
Elling er en Peer Gynt anno 2019: Selvsentrert, rotløs, småkunstnerisk, men med tunell-syn, men er «god» så lenge han forstår seg selv som «god». Og han stemmer selvsagt Ap.