Venstre vil foreta en gjennomgående digitalisering av staten og avfeier uro for at hundretusener av nordmenn ikke er klar for dette.
– Vi kan ikke lage systemer ut fra et lite mindretall som trenger oppfølging, sier Venstres Sveinung Rotevatn til NTB.
Han har ledet arbeidet med en teknologiforslagene som behandles på partiets landsmøte i helgen.
– De aller fleste i Norge er fullt ut digitalt kompetente og må slippe å møte opp på ulike offentlige kontorer, sier Rotevatn.
Ifølge Pensjonistforbundet er det mellom 400.000 og 800.000 nordmenn som bruker ikke internett, eller er dårlige nettbrukere. Rotevatn tror likevel utfordringen med digital inkompetanse er overdrevet.
– Stadig flere blir digitalt kompetente, også blant eldre. Det viktigste nå er at vi ikke er redde for å gjennomføre digitalisering i det offentlige, sier han.
Rotevatn viser til at alle årsverkene som kan spares på digitalisering i det offentlige, kan brukes til å hjelpe de som trenger det.
Høyres landsmøte stemte sist helg for at all kommunikasjon med staten skal være digital innen 2025, men vil sette inn målrettede tiltak for dem som vil kunne «falle utenfor det digitale samfunnet».
Venstre ønsker en gjennomgående digitalisering av offentlige tjenester.
– Vi må fjerne regler og forskrifter som gjør hverdagen unødvendig tungvint, både for borgerne og offentlig ansatte, og likestille digital kommunikasjon med fysisk kontakt, sier Rotevatn.
Han foreslår endringer i måten det offentlige kjøper IT-tjenester på, slik at staten skal stille sentral innkjøpskompetanse tilgjengelig for små kommuner. Det offentlige kjøper varer og tjenester for 500 milliarder kroner i året.
– Digitaliseringen har gitt oss enorme gevinster i privat sektor i form av bedre tjenester. Men det offentlige ligger langt etter på mange områder.
Når det gjelder informasjonssikkerhet og personvern understrekes det at Venstre vil gå mot innføringen av et digitalt grenseforsvar, noe partiet har varslet en mulig dissens om i regjeringsplattformen.
Venstre vil for øvrig ha en avgift på overvåking av det offentlige rom og at DNA-informasjon fra mistenkte slettes ved frifinnelse eller etter at en lovbryter har sonet sin straff.
Innen utdanning og kompetanse går et flertall i utvalget inn for å pålegge universiteter og høyskoler å legge inn digital kompetanse i profesjonsfagene, men Anna Dåsnes har tatt dissens og ønsker å stryke forslaget.
(©NTB)