(Mumler Gåsegg) gjengir en tale av Åker Grande
Hysj! Ikke si det høyt. Ok? Alle vet det, men det er ikke viktig så lenge vi kan være helt stille om det. Helt musestille. Hysj … Klarer vi å se uanfektet ut når de vil at vi skal snakke? Vi skal ikke si noe da, skal vi? Nei, vi skal smile, si: Ingen kommentar, og slik vinne over sannheten!
Kjære landsdelegater, ikke fortell noen utenfor dette rommet hva dere hele tiden tenker på! Slipp de bildene dere har i hodet. La dem svaie til siden. Nåden bøyer seg for vinden, med kornet. Gjør den ikke?
Det fine med kultur er at den også kan brukes til å dekke over samfunnsproblemer, i stedet for å si noe vesentlig om dem. Skjønnmaling. Er ikke det et vakkert ord, så vet ikke jeg! Folk trenger det vakre. Litt eventyr, lytte til vinden som brusa i kornåkeren. La seg forlede. Kom; bli med.
Landsdelgater, vi har et problem i dag, men det kan jeg som øverste pressesjef stoppe. Det var derfor jeg tok tredjevalget mitt: Å bli kulturminister. Ja, og det kan jeg si: Jeg er gudsjammerlig lei av alt annet enn vin og kake på vernissasjer og premierer, men jeg gjorde det for dere, slik at vi kan kontrollere de statsstøtta mediene. Vi er venstresidas påståtte alibi i regjeringa, og det er noe pressa i dag klamra seg fast til uten mektige sosialistiske politikere. Vi kan gjøre så mangt … uten at det får konsekvenser!
Jeg ber dere derfor bare innstendig om å ikke si sannheta. La oss sammen dekke over spora i åkeren. Den gode sak vil vokse opp av våre voksne handlinga. La oss sammen være stille. Meditere. La mantraet: Ingen kommentar Ingen kommentar Ingen kommentar, strømme gjennom blodåra. La den finne alle lemma, fylle dere, strømme gjennom blodet, gjøre dere glade. Stolte og store.
Kjære landsdelgater, My children of the corn. Vi er ikke en sekt, vi er Venstre; Norges en gang største parti, backet opp av giganten Dagbladet. La oss holde vår akse høyt heva over resten av landskapet. Vi er kanskje ikke størst nå, men vi har de «godeste» intensjoner. Og derfor sår vi mye ved å presse og åpne oss for en regjering.
Men sigder i skyggeåkeren forsøker å kappe oss av. Ja, kjære delegata, nå skal jeg snakke om baklandskapet, skyggene og liket som ligger skjult i uthuset. Det er ikke vakkert. Dere må se inn i mørket, ned i dypet, dere må ikke se på meg som vagger, ennå smilende, på talerstolen.
Et bloggernettsted, som jeg ikke klarer å uttale navnet på uten på brekke meg, har åpna en luke ned i noe som ikke tjener den gode saka. Jeg er den gode saka. Jeg er en virkelig godsak! Hvis dere ønsker meg som leder så tar dere ansvar. Det jeg ønsker at dere skal gjøre er å sette dere på luka, slik at jeg slipper å bruke all min tyngdekraft og tid på å sitte på min egen bakdel. Jeg har viktigere ting å høste inn. Blikket mitt bør være i horisonten, helt der ved maisaksene som står struttende nedreist i horisonten.
Hvis dere gjør det, så kan jeg gjenoppstå i grand skala. Nå som jeg er BFF (Best Friends Forewer) med Erna og Siv (Corny navn) så er det ikke noen ende på muligheta. De to broilerne er naive, overarbeidede gresskar som hadde sårt trengt en fest i Trøndelag, for å løse opp moralkodeksen. De tror de styrer Norge, men Norge er, tross alt, mest skog, fjell, fosser og litt dyrka mark. Moderlandet er overveldende mye natur som styra seg sjøl. Og Venstre er et miljøparti, et grønt parti som tror på at alt vil løse seg om naturen får råde. Det gjelder bare å legge sin moderlige hånd på den potensielle kraften som er der.
Kjære, stille, fine delegata, la oss sammen gå ut og møte løgna med vår spirende sannhet. Sannheta som gror i oss, som vil få Venstre over sperregrensa, kanskje helt inn i delegatenes drømmer om å bli stortingsrepresentanter, statssekretærer, rådgivere og plutselig forfremma, fordi en av oss like plutselig ble minister. Kanskje blir miljøverndepartementet delt i fremtida. Delt i elementene: Fiskeri, Vindmølle, sol- og åkerkraft. Den som holder ut til Venstre får se.
Det er en naturlig stillstand å se på politisk forandring i dag. Vend blikket bort. La det skje. Stol på ledelsens syn; så får dere servert forandringene når de har utspilt seg på naturlig vis. Vi jobber hardt for dere. Går med plogen i mulighetenes landskap. Vi vil ha dere med når høyonna kommer. Staute og rakrygga menn er velkomne!
Takk for oppmerksomheta, jeg må tekste Siv-ets dronning nå, dere vil snart få et (alt for) lenge siden bestilt foredrag om mopeder og matpakker av Lundteigen, som representere vårt broderparti Sp. Forresten så bør Borten Moe ødelegges!
Men før det: Kjære landsknopper, delegater og ynglinger! Skal vi ikke ta en allsang, før jeg går ned, (ikke av)?
Åpne teksten på side tre i heftet som ligger på stolene. La oss synge: «Jeg er havren, jeg har bjeller på.»