USA, Storbritannia og Frankrike har angrepet Syria som en protest mot landets bruk av kjemiske våpen mot egen befolkning nylig. Men er det sikkert at Syria står bak? Eller kan det være islamistiske elementer innen opprørsbevegelsen som har forgiftet sivilbefolkningen med denne typen ulovlige våpen, i et forsøk på å få USA og vestlige makter involvert på sin side i borgerkrigen?
Syria ble også i fjor anklaget for bruk av kjemiske våpen, da i byen Khan Shaykhun. Det førte til et amerikansk angrep på den syrisk kontrollerte flybasen ved Shayat. Før det ble Syria beskylt for å bruke kjemiske våpen i 2013. Den 21. august landet raketter med kjemiske våpen i nabolaget Zamalka, som ligger i Ghouta (et jordbruksområde utenfor Damaskus) og resulterer i hundrevis av sivile tap. Men hvem sto egentlig bak angrepet?
Et FN-team besøkte området og bekreftet at rakettene inneholdt sarin, en væske som brukes som et kjemisk våpen. Verden har trodd at Assad-regimet stod bak. For et år siden brukte et israelsk høyteknologifirma ved navn Rootclaim moderne datateknologi for å analysere de ulike påstandene om hvem som stod bak angrepet. De konkluderer med at det var 92 prosents sannsynlighet at det ikke var Assads regime, men islamske opprørere som sto bak.
Ett år før angrepet advarte president Barack Obama den syriske presidenten Bashar al-Assad om at bruk av kjemiske våpen ville krysse en rød linje som kunne provosere et militært svar fra USA.
USA ga Assad skylden for angrepet i Zamalka, men fordi det britiske parlamentet ikke ville støtte et bakkeangrep i Syria for å fjerne Assad, gikk ikke USA til angrep slik de hadde truet med. Dette ifølge USAs tidligere utenriksminister John Kerry. Et slikt angrep ville også radikalt ha forverret forholdet mellom USA og Russland.
Firmaet Rootclaim bruker matematikk for å erstatte «menneskelige skjevheter» i nyhetsanalyser. Ved anvendelse av en såkalt svindel-deteksjon-tilnærming, søker Rootclaim å bryte opp nyhetshendelser i like store biter og tilordne verdier til de enkelte delene av bevisene, basert på usikkerhet og kildepålitelighet. De enkelte bitene blir deretter lastet inn i en algoritme og ut kommer konklusjoner på det store bildet.
Firmaets matematiske analyse av hvem som stod bak det kjemiske angrepet mot den syriske landsbyen i 2013 viste at det var 92,3 prosent sannsynlig at det var islamske terrorgrupper som stod bak angrepet og ikke regjeringsstyrkene til president Assad. I vestlige medier kalles disse ofte «opprørsgrupper».
Her er bakgrunnsinformasjonen for deres analyse:
«Det forårsaket først skepsis at Assad hadde bestilt angrepet, men informasjon publisert av USA og FN overbeviste mange om at den syriske regjeringen faktisk var ansvarlig. Denne informasjonen inkluderte:
- Bevis for at rakettene som finnes i Zamalka (kjent som Vulkaner) ble lokalt produsert av regjeringen.
- Rakettbaner rapportert av FN ledet mot en syrisk base.
- Bruk av sarin. Det var kjent at regjeringen hadde tilgang til sarin, men ikke opposisjonen.
- Rapporter fra den amerikanske regjeringen om at rakettene ble skutt opp fra den syriske regjeringens territorium.
- Syrias avtale om å demontere sitt kjemiske våpen-program for å hindre et amerikansk angrep, ble sett på som en innrømmelse av skyld.
Men over tid har mye tvil vært reist rundt påliteligheten av disse bevisene, mens nye bevis har dukket opp som ser ut til å gi bedre støtte til hypotesen om at de vestlig-støttede jihadistene sto bak angrepet. Disse inkluderer:
- Analyser av rakettutvalg som viser at de ikke kunne ha blitt skutt opp fra den mistenkte basen.
- Feil i FNs baneberegninger, som sammen med nye rakettskytefeltberegninger peker på oppskytning fra opposisjonens territorium.
- Bevis på flere tilfeller der opposisjonen brukte sarin eller forsøkte å skaffe seg det.
- Kjemiske spor (rapportert av FN) indikerer at produksjonen av sarin var uprofesjonell.
- Videoer som tilsynelatende viser en opposisjonsgruppe (Liwa al-Islam) ferdiggjør kjemiske raketter som samsvarer med tid og sted for angrepet. Ektheten av videoene og deres forhold til kjemiske angrep er omstridt.
Rootclaims omfattende analyse av alle bevis peker sterkt mot et angrep fra opposisjonsstyrkene.
Sannsynligheten for at den syriske regjeringen utførte et angrep med lavkvalitetssarin så nære motstandernes område og med bruk av ammunisjon som ikke er en del av deres kjemiske program, ble funnet meget lav. Dette ville også ha vært en alvorlig risiko for regimets stabilitet.
Sannsynligheten for at opposisjonen ville stå bak et angrep under disse parametrene er mye høyere, etter at de ble kjent at de hadde sarin.
De viktigste motargumenter mot hypotesen om at opposisjonen stod bak angrepet inkluderer bruk av statlig produserte raketter (som krever at de må ha stjålet dem og funnet ut hvordan de kan endre dem til å levere sarin), store mengder sarin var nødvendig for angrepet, og resultatene av kjemisk heksamin i både sarin og den syriske regjerings lagre av stoffet.
Siden den foreslåtte regjeringsangrepshypotesen ble funnet å være usannsynlig, ble et nytt hypoteseforslag som bedre passer bevisene lansert: At en pro-regjerings milits gjennomførte angrepet. «Pro-regjeringens milits»-hypotesen passer bedre med at det ble brukt lavkvalitetssarin, de billige rakettene, og ignoreringen av de strategiske implikasjonene. Den ble funnet å være mer sannsynlig enn de andre offentlige angrepshypoteser, men fortsatt mye mindre sannsynlig enn hypotesen om at opposisjonen stod bak.»
Det har også vært spekulert i om det alvorligste angrepet med bruk av kjemiske våpen i august 2013 ble utført av opprørsorganisasjoner for å tvinge USA inn i en krig mot Assad-regimet. Denne teorien støttes blant annet av Seymour M. Hersh, en anerkjent britisk veteranjournalist, ifølge American Harald Tribune. Han presenterte teorien i boken «The Red Line and Rat Line» som utkom i april 2014.
Samtidig må det nevnes at den syriske regjeringen kan ha brukt kjemiske våpen ved andre anledninger. Human Wright Watch hevder eksempelvis at syriske regjeringshelikoptre slapp tønnebomber med giftige kjemikalier på boligområder i opposisjonskontrollerte delene av Aleppo
Det har de siste årene vært flere medieoppslag om bruk av kjemiske våpen i krigen i Syria, både fra regjeringsstyrkene og Den islamske staten.
I november 2016 skrev Jerusalem Post og Reuters at Den islamske staten avfyrte en rakett i det nordlige Syria som forårsaket symptomer på «kjemisk gass» hos 22 syriske opprørere. Kildene til telegrambyrået og den israelske avisen var tyrkiske medier som siterte tyrkiske militære. Terroristenes angrep var rettet mot Tyrkia-støttede opprørere som i flere dager hadde beleiret den IS-kontrollerte byen al-Bab.
«Tjueto opprørere ble observert å ha symptomer som tyder på at de har blitt utsatt for kjemisk gass i øyner og organer som følge av raketter avfyrt av Daesh (IS)» skrev flere tyrkiske medier. Opprørerne ble overført til et sykehus i Tyrkias grenseprovins Kilis, mistenkt for kjemisk forgiftning etter å ha klaget over konstant kvalme og hodepine, skrev blant annet den tyrkiske avisen Hurriyet.
Et tyrkisk nødhjelpsteam gjennomførte ulike tester på dem for å se etter spor av kjemiske gasser, skrev andre medier ifølge Jerusalem Post.
I september 2016 mistenkte det amerikanske militæret Den islamske staten for å ha brukt et kjemisk middel under et rakettangrep i Irak, skrev telegrambyrået Reuters. Rakettene ble brukt mot amerikanske styrker som deltok i forberedelsen til den siste offensiven mot Mosul, men gjorde ingen skader.
En gruppe av amerikanske styrker inspiserte fragmentene etterpå og tok en liten prøve av en mistenkelig «tjære-aktig, svart og fet substans», som i utgangspunktet testet positivt for sennepsgass, men deretter testet negativt i en senere undersøkelse, sa en tjenestemann til Reuters.
I april 2016 var det ikke amerikanerne, men syrerne, som mistenkte Den islamske staten for å bruke sennepsgass. Den islamske staten angrep syriske soldater med sennepsgass i en offensiv mot en syrisk militær flyplass i den østlige provinsen Deir al-Zor, ifølge statlige medier, som igjen ble sitert av Reuters. «Terroristene avfyrte raketter som inneholdt sennepsgass», rapporterte det statlig eide TV-selskapet Ikhbariyah TV.
Huffington Post skrev i oktober 2016 om en hendelse 8. mars 2016. Fire år gamle Fatima lekte ute da rakettene begynt å falle. Det var ikke første gangen. Men denne gangen fant moren, Zeynep, henne stående foran en rakett fylt med sennepsgass. To dager senere døde datteren og to andre barn. De små kroppene og organene sviktet på grunn av giftig kjemisk eksponering. Zeynep overlevde, men kjemikaliene vansiret hennes armer, bryst og nakke.
Kurdiske geriljastyrker og syriske sivile har også kommet under ild fra IS sine kjemiske våpen. Terrorgruppen har brukt kjemikalier over 15 ganger mot geriljastyrker, ifølge den kurdiske brigadegeneralen Hajar Ismail, som Huffington Post pratet med i oktober 2016. Antallet kan ha økt siden den gangen.
Huffington Post kunne ikke uavhengig bekrefte dette antallet, men skriver at en håndfull av disse angrepene var dekket av lokal og internasjonal presse. Den USA-ledede koalisjonen angrep i fjor flere steder der Den islamske staten skal ha lagret kjemiske våpen.
Men selv om Den islamske statens kjemiske angrep har drept sivile i Syria og Irak, mener eksperter at terrororganisasjonen ikke har vært i stand til å drepe et stort antall personer ved bruk kjemiske våpen. Mange ofre for IS sine kjemiske angrep er barn og spedbarn, som er mindre i stand til å takle toksisitet, skrev Huffington Post.
«Kjemiske våpen representerer det som kalles en fryktet risiko – en risiko for at mennesker instinktivt reagerer med en høy grad av frykt og panikk fordi det er usynlig, snikende, og vilkårlig», sier Gregory Koblentz, førsteamanuensis og leder for Biodefense Graduate Program ved George Mason University til Huffington Post. «Den psykologiske effekten er en av de viktigste grunnene til å bruke kjemiske våpen: Selv om de bare dreper noen, vil de skremme mange»
Det er da naturlig å spørre om den syriske regjeringen hadde behov for å skremme noen i en by de uansett var i ferd med å få kontroll over, og om de i det hele tatt hadde behov for å bruke kjemiske våpen, som de måtte ha visst vill føre til store problemer i ettertid.