79 år gamle Mohammad Yunus ble belønnet med fredspris for sitt arbeid med å skape økonomisk og sosialt utvikling nedenfra og for sitt pionerarbeid.
I den anledning, har Yunus også blitt æret med en bronseplate med fredsprisvinnerens navn i bronseplate i brusteinen i Stavanger.
Muslimer i byen reagerer sterk på det de anser som krenkelse mot deres profet som deler navn med fredsprisvinneren. I Stavanger sentrum har det vært en tradisjon med bronseplater, med fotavtrykk og navn på fredsprisvinnere, og Mohammad er en av 15 fredsprisvinnere som er nedfelt i brusteinen.
– Her ligger det på bakken, folk tråkker på det, og ingen ser hva det er, sier Summer Ejaz, som er talsperson for muslimsk fellesråd Rogaland.
Ejaz poengterer at viktigheten av å endre installasjonen av respekt for muslimers følelser og tro. Han foreslår videre at den bør henges i ansiktshøyde. Han sier også at navnet alternativt kan skrives som M. Yunus. Ejaz er høre-representant i Stavanger bystyre, og har makt og innflytelse til å virkeliggjøre denne planen dersom han kontakter de rette politikerne og maktpersonene. Men hva vil konsekvensene av en slik kneling for islam være?
Hvor inkluderende er det norske samfunnet egentlig?
Vi har allerede radikale stemmer for kjemper for segregering i samfunnet ved å promotere null håndkontakt mellom det motsatte kjønn. Selv i arbeid, er det noen muslimer som nekter å håndhilse, og dersom disse ikke slipper til med denne anti-likestilling og likeverdskultur, så blir diskrimineringskortet dratt opp. En legitim og viktig indikasjon på at du har gjensidig respekt for den du møter blir hindret av islamske lover. Som for øvrig alle imamene i Norge er enige om ikke er riktig tolkning av koranen.
For å ikke glemme dette absurdet kravet om å skjule ørene sine på passbilder for å igjen ta hensyn til islam.
Dette er en særegen måte å kreve tilpasset behandling. Og det er nesten ingen andre enn muslimer som kommer med slike krav. Det er på høy tid at vi statuerer eksempel mens problemene er minimale så utviklingen av disse kravene ikke gå ut av kontroll.
Om jeg kan være så dristig og begi meg på gjetting, så kan det historien lære oss at kneling for et krav fører til flere krav. Dersom Stavanger kommune faktisk etterkommer dette kravet og flytter denne symbolske bronseplaten, vil de i praksis si at i Norge er islam langt viktigere enn de mange sekulære verdiene vi har kjempet for i alle år. Krav om flere ting som er i strid med islam vil komme, og nordmenn vil være slaver av en ideologi der de troende flykter fra.
Ekskluderende forslag
Det er greit at Stavanger kommune vil være inkluderende og ta hensyn til sine innbyggere. Men de som påstår at profeten blir krenket og at tradisjoner skal endres, er selv med på å ekskludere seg selv fra storsamfunnet. Det må de gjerne, men selvsagt uten hjelp fra kommunen. Det er for meg helt absurd å ta hensyn til religiøse følelser. Det er hensynet til religiøse følelser som krenker ytringsfriheten. Det er av hensyn til noens overtro som tvinger mange av våre politikere til å ta feige valg, så vår bevegelsesfrihet som religionskritikere blir mindre.
Aldri har jeg klart å forstå, og mest sannsynlig vil det ta enda mange før jeg klarer å forstå dette paradokset. Hvorfor flykter muslimer fra islamsk styrte land så for å skape den samme uroen i det nye landet?