På grunn av et råttent budsjettkompromiss, framtvunget av Venstre i 2016, importerer oljelandet Norge nå store mengder dyrt, dårlig og miljøfiendtlig biodrivstoff, palmeolje inkludert. Det er ikke underlig at tilhengerne må ty til bakvaskelser og skitne triks for å forsvare galskapen.
Av et SSB-notat utarbeidet av Bjart Holtsmark framgår at ekstra kostnad blir fra 4 til 7 kroner pr. liter drivstoff. Alt må stort sett importeres, og utgiftene beregnes til totalt 3,2 milliarder kroner pr. år. Ikke en gang PK-argumentet om positiv «klimaeffekt», og som er hovedbegrunnelse for vedtaket, holder. Sjøl med EU-kommisjonens forutsetninger øker CO2-utslippet tilsvarende forbruket til 29 000 personbiler, grunnet endret arealbruk.
Ifølge Globiom-rapporten fra 2015, som Holtsmark mener er den grundigste studien av endringer i arealbruk som følge av økt europeisk bruk av biodrivstoff, er denne effekten langt større. Den tilsvarer for Norges del utslippet fra 238 000 personbiler. Langt verre er miljøeffektene, som bl.a. medfører redusert biologisk mangfold.
I et sjeldent anfall av hederlig, maktuavhengig og kritisk journalistikk gjennomførte avisene Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og Adressa i fjor en grundig gjennomgang av biodrivstoffvedtakets virkelige konsekvenser.
At Bjart Holtsmark som ærlig og uavhengig forsker systematisk marginaliseres som «kontroversiell» er normal hersketeknikk. Her fikk journalister som ellers er vant til å befinne seg inne i varmen, kjenne på det samme. Bergens Tidendes politiske reporter Tron Strand beskriver for fagtidsskriftet Journalisten hva han kaller en regelrett bakvaskelseskampanje. Sterke interesser ble utfordret.
Strand peker spesielt på lobbyorganisasjonen Zero. De gikk så langt at de ringte en journalist i Fædrelandsvennen og forsøkte seg på en løgn om at artiklene om biodrivstoff var plantet av First House på oppdrag fra Statoil. Liknende rykter ble spredd av andre organisasjoner og av politikere. Omløpet var åpenbart stort.
Daglig leder i Zero, Marius Holm, avviser overfor Journalisten at organisasjonen deltok i en kampanje. Han innrømmer likevel henvendelsen til Fædrelandsvennen, men toner den ned, og karakteriserer den som «et spørsmål til en journalist om å sjekke en påstand vi har hørt.» Han mener også at artikkelserien ikke inneholdt noen nyheter.
– Miljøkonsekvensene var ikke problematisert før. Påstandene om at det ville være norsk produksjon innen 2020 var feil. Konsekvensene for bilpark, båter og motorsykler var heller ikke trukket fram på samme måte. Ingen hadde regnet på de indirekte miljøkostnadene. Ingen hadde vurdert realismen i luftige planer om norsk industri basert på skogsavfall og tretopper, sier Tron Strand.
Han mener argumenter bør møtes med argumenter og ikke med mistenkeliggjøring. Få kan være uenig i det. Men det er dessverre langt unna realitetene i norsk offentlig debatt i dag. Se bare på spørsmål som innvandring og islam.
(Først publisert på oljekrisa.no)