Boris Johnson fikk dobbelt så mange stemmer som motkandidaten i toryenes ledervalg. Han tar over etter Theresa May og blir Storbritannias neste statsminister.
Johnson var soleklar favoritt, og forventningene ble innfridd. Den tidligere utenriksministeren og London-ordføreren endte med 92.153 stemmer, mot 46.656 for motkandidat Jeremy Hunt.
Sistnevnte rakte ut hånden og gratulerte Johnson idet resultatet ble lest opp.
– Gjennom valgkampen utviste du optimisme, energi og en grenseløs tillit til vårt vidunderlige land, og det trenger vi. Du vil bli en fremragende statsminister for landet i denne avgjørende tiden, skrev Hunt på Twitter kort tid etterpå. Det er ikke ventet at utenriksministeren får være med videre når Johnson legger regjeringskabalen.
Også forgjenger May gratulerte Johnson med seieren og lover å støtte ham i Parlamentet.
– Nå må vi jobbe sammen for å levere en brexit som fungerer for hele Storbritannia og for å holde Jeremy Corbyn ute av regjeringskontorene, skriver May på Twitter.
Etter å ha vunnet kampen om ledervervet, kommer Johnson formelt til å overta som statsminister onsdag.
– Valgkampen er over, nå begynner arbeidet, sa Johnson i seierstalen etter å ha takket både Hunt og May. Han sa det er et privilegium å erstatte May, som har vist «lidenskap og besluttsomhet» i mange saker.
Johnson har sagt at han vil ta Storbritannia ut av unionen når fristen går ut 31. oktober – enten det foreligger en avtale eller ikke. Han har sagt at han vil reforhandle avtalen May kom fram til, og som Parlamentet har avvist flere ganger, men både unionen og flere medlemsland har gjort det klart at det er uaktuelt å gjøre vesentlige endringer.
EUs sjefforhandler, Michel Barnier, sier han ser fram til å samarbeide konstruktivt med Boris Johnson for å ratifisere avtalen som Theresa May signerte.
Selv om Johnson slo Hunt med god margin, må han belage seg på motstand også i egne rekker. Flere ledende toryer har advart Johnson og sagt at han kan få et kort liv ved makten dersom han fortsetter å være like uforsonlig i brexit-spørsmålet, der han er på kollisjonskurs med Parlamentet, skriver The Guardian.
I de mange avstemningene som er blitt avholdt om veien ut av EU, ble det klart at nasjonalforsamlingen ikke var innstilt på å forlate unionen uten noen avtale.
Flere regjeringsmedlemmer har på forhånd varslet at de ville trekke seg så fort det ble klart at Johnson overtar etter May. Utviklingsminister Rory Stewart – som var en av lederkandidatene tidligere i prosessen – finansminister Philip Hammond og justisminister David Gauke har alle gjort det klart at de ikke vil sitte i Johnsons regjering.
Statssekretær Alan Duncan i utenriksdepartementet ville ikke engang vente til Johnson var valgt, men trakk seg mandag. Etter Mays siste regjeringsmøte tirsdag, mindre enn en time før Johnsons seier var et faktum, gikk også statssekretær Anne Milton i utdanningsdepartementet av.
Men det er ikke bare intern og politisk uro den nye lederen må forholde seg til. Finansmarkedene er nervøse, fordi de anser en hard brexit som mer sannsynlig med Johnson ved roret. Uten en avtale vil forholdet til EU være uavklart, noe som blant annet vil gå ut over handel og samferdsel.
– Det er mye som antyder at det kommer til å være veldig turbulent i månedene som kommer, sier seniorstrateg Richard Falkenhäll i banken SEB til det svenske nyhetsbyrået TT.
I utenrikspolitikken overtar den påtroppende statsministeren blant annet et svært anspent forhold til Iran. Utenriksminister Mohammad Javad Zarif var blant tirsdagens gratulanter, men kom også med en advarsel.
– Iran ønsker ingen konfrontasjon. Men vi har 2.400 kilometer kystlinje i Persiabukta. Dette er vårt farvann, og det vil vi beskytte, skriver Zarif på Twitter.
Før helgen ble et britiskregistrert tankskip oppbrakt av Revolusjonsgarden i Hormuzstredet. To uker tidligere tok den britiske marinen en iransk supertanker i arrest i Gibraltar. Skipet var mistenkt for å frakte olje til Syria, i strid med EUs sanksjoner mot landet.