Med Boris Johnson som Storbritannias nye statsminister, øker sannsynligheten betraktelig for at britene melder seg ut av EU uten en avtale – med ukjente konsekvenser.
Det konservative partiet har bestemt seg. Den eksentriske Boris Johnson har inntatt 10 Downing Street og skal styre Storbritannia gjennom utmeldelsen av EU. Som en av de konservatives mest profilerte og høyrøstede Brexit-forkjempere, har partiets mest euroskeptiske fløy skyhøye forventinger om at Johnson skal dra i land århundrets utmeldingsavtale.
Johnson har aldri lagt skjult på at han mener å være i stand til å forhandle frem en bedre Brexit-avtale enn tidligere statsminister Theresa May. Han har blant annet gitt utrykk for at det knapt finnes noen kostnader involvert for Storbritannia når det kommer til Brexit – best illustrert gjennom den nå berømte kommentaren: «Vår [Brexit-]politikk er å ha kaken og spise den.»
Johnson kommer derimot til å få seg en voldsom kalddusj i møtet med det nådeløse Brüssel-maskineriet, som aldri har lagt skjul på sin uvilje mot å imøtekomme Johnsons krav. Så fort som han offentlig tiltrådte som Storbritannias nye statsminister, gikk EU raskt ut og offentlig gjentok at hovedelementene i utmeldingsavtalen ikke kan gjøres om på.
Les også: Brexit har blitt den viktigste skillelinjen i britisk politikk
Johnsons tidligere fiendtlige retorikk og lite smigrende offentlige kommentarer om EU – som da han sammenlignet unionen med Nazi-Tyskland – kommer ikke til å gjøre situasjonen enklere. Med en euroskeptiker som forhandlingsmotstander, har EU alle insentiver til å ikke være samarbeidsvillige, men heller å gjøre alt i sin makt for å ydmyke Storbritannias ferske statsminister.
For Brüssel handler Brexit-utfallet om eksistensielle spørsmål knyttet til unionens politiske fremtid og overlevelse, så handlingsrommet er svært begrenset. Hvis EU viker for den mest euroskeptiske fløyen i Det britiske konservative partiet, kommer det til å gi mer vann på mølla for euroskeptiske krefter over hele kontinentet. Brüssel har derfor all interesse av å være så hard mot Johnson som mulig.
Den siste tids hendelser i Brüssel hjelper heller ikke Johnsons sak. EU-kommisjonens nye president, Ursula von der Leyen, vil etter all sannsynlighet bruke Brexit-forhandlingene til å sementere sin makt innad i EU-systemet. Som ihuga euroføderalist støttet av kjernen av de mest eurofile kreftene EU-systemet, må hun ta en kompromissløs linje mot Johnson og stille seg rakrygget bak Brüssels foretrukne Brexit-avtale – for å blidgjøre sine støttespillere.
Les også: Utnevnelsen av Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens president vil gjøre vondt verre i Europa
Storbritannias ferske statsminister må derfor se langt etter Brexit-avtalen han ønsker seg. I denne sammenhengen, har Johnson tidligere uttalt at det er en av en million sjanse for at Storbritannia krasjer ut av EU uten en avtale, men også at landet kommer til å forlate EU 31. oktober uansett – med eller uten en avtale.
Gitt at sannsynligheten for at Johnson kommer til å klare å forhandle frem en bedre utmeldingsavtale er minimal, kommer han til å være en mann av sitt ord og ta Storbritannia ut av EU i høst? Eller kommer han til å måtte gå på et ydmykende nederlag i kampen mot Brüssel og be om ytterligere utsettelser for å effektuere Brexit på et senere tidspunkt?
Første utfall vil skade Storbritannias og Europas økonomi, og sannsynligvis bidra forsure forholdet mellom britene og kontinentet i en generasjon fremover. Utfall nummer to vil skade Johnsons karriere og Det konservatives partiets troverdighet til et punkt det nærmest vil være umulig å komme seg tilbake fra.
Johnson har uansett ikke full kontroll over utfallet, ettersom enhver utmeldingsavtale må godkjennes av Det britiske parlamentet. Men uansett hva som til slutt blir utfallet, er det større sannsynlighet for en hard Brexit nå, enn noen sinne tidligere – med ukjente konsekvenser ikke bare for Europa, men hele verdensøkonomien.