Regjeringen kan ikke ta sommerferie med god samvittighet så lenge norske barn er i livsfare i al-Hol-leiren i Syria, mener Redd Barna.
Situasjonen i al-Hol-leiren nordøst i Syria, der over 70.000 menneske er innesperret og voktes av kurdisk milits, er kritisk, sier lederen for Redd Barnas virksomhet i området, Sonia Khush.
– Situasjonen i leirene er svært utrygg og forholdene livsfarlige, sier hun.
– Konfliktnivået i leiren er høyt. Temperaturen ligger rundt 45 grader, vannreservoarer tørker ut, og tusenvis av barn har diaré, noe som fort blir livstruende slik forholdene i leirene er, sier Khush, som nylig besøkte leiren.
Human Rights Watch karakteriserte i en rapport denne uka forholdene i al-Hol-leiren som forferdelige.
FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, har tidligere betegnet dem som umenneskelige og bedt land som Norge om å ta hånd om egne statsborgere som befinner seg der.
Verken Utenriksdepartementet eller Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kan si hvor mange norske statsborgere som befinner seg i al-Hol-leiren, men er kjent med at det både er kvinner og barn blant dem.
– Vi uttaler oss ikke spesifikt om tall for al-Hol-leiren, sa seniorrådgiver Annett Aamodt i PST nylig til NTB.
Norge har hentet hjem fem foreldreløse barn, men regjeringen vil ikke hente hjem de voksne eller barna som oppholder seg sammen med dem.
– Slik situasjonen er nå, er det ikke aktuelt å hente norske fremmedkrigere i al-Hol, opplyste pressevakt Per Bardalen Wiggen i UD til NTB tidligere i uka.
Han bekreftet at norske myndigheter anser kvinner som har vært gift med IS-krigere for å være fremmedkrigere.
– Det er uholdbart at regjeringen fortsatt mener at mødrene må si fra seg ansvaret for barna om de skal hentes hjem, sier Monica Sydgård i Redd Barna.
– For det første fordi det er et umulig valg å gi disse kvinnene, og for det andre fordi kurdiske myndigheter ikke utleverer barn fra leirene uten at mødrene følger med. Den eneste måten å redde barna på, er å akseptere kvinnene også, sier hun.
– Vi kan ikke godta at norske barn behandles slik fordi de er langt borte og fordi vi ikke liker det foreldrene deres har gjort. Norge har tvert om et særlig ansvar for å beskytte barn når foreldrene deres ikke klarer det, sier Sydgård.