Siden svenskene trolig ligger et par hestehoder foran oss på området, kan det være av interesse å ta en titt på den siste årsrapporten fra Det nasjonale etterretningssenteret (NUC), om utviklingen i den organiserte kriminaliteten i Sverige. Særlig er det verdt å merke seg at koplingene mellom den illegale og legale sfæren blir «stadig sterkere».
Sverige klarer seg fortsatt bra internasjonalt, men er nå det mest kriminelle landet i Norden.
Vår oppfatning av importert kriminalitet bør ikke stoppe ved lett synlige volds-, narkotika- og vinningsforbrytelser, som for så vidt er ille nok. Det totale bildet er langt mer omfattende og innebærer flere og kanskje større farer for samfunnet som helhet. Åpne grenser og internasjonalisering av nettverk og metoder er et sentralt trekk.
NUC anser at de internasjonale koplingene blir stadig flere gjennom økende flyt av mennesker, varer, tjenester, transaksjoner og bedrifter over grensene. EUs åpne marked og andre frihandelstiltak utnyttes til organiserte forbrytelser. Den internasjonale dimensjonen er noen ganger forutsetningen for det kriminelle opplegget.
Ifølge NUC har samarbeidet mellom personer med økonomisk kompetanse og personer med voldskapital blitt tettere. Det «øker risikoen for utillatelig påvirkning av eller sjølsensur hos myndighetene». Aktørene opererer i løst sammensatte nettverk, der enkelte relasjoner består, mens andre byttes ut ved behov. Bruk av kriminelle «muliggjørere» og spesialister øker.
«Utillatelig påvirkning» av myndigheter betyr at kriminelle kan skremme eller bestikke offentlige beslutningsfattere, f. eks. til å påvirke en rettsprosess eller avstå fra en kontroll. Mørketallene ansees store, da det ligger i sakens natur at slike lovrudd ikke anmeldes. Det hender at en enkelt offentlig ansatt blir kartlagt av utenforstående. Slikt kan oppleves som meget skremmende.
En «muliggjører» kan ha en rolle eller posisjon som kan utnyttes kriminelt, f. eks. ved at vedkommende i sitt arbeid har tilgang til informasjon, innsyn i rutiner og prosesser, eller fatter eller lar være å fatte en beslutning. Eksempler er bankansatte og saksbehandlere i offentlig sektor. Noen eksempler på «spesialister» er revisorer, advokater, meklere, konkursforvaltere og leger.
Koplingene mellom illegal og legal sfære blir stadig sterkere. Bedrifter og andre organisasjonsformer som stiftelser og foreninger brukes i økende grad for å svindle offentlig sektor, private selskaper og enkeltpersoner. Bedragerier, illojal konkurranse og bruk av falske, stjålne eller kaprede identiteter øker. Økt internasjonalisering gir nye muligheter for å utnytte forskjeller i nasjonale regler. Digitaliseringen utnyttes til å lage nye kriminelle opplegg.
Forbryterne i dette sjiktet er godt orienterte og raske til å utnytte muligheter, ofte ved å identifisere svakheter i lovgivningen, og ved å skaffe seg kunnskap om og dermed kunne utnytte offentlige kontrollrutiner. Serviceinnstilte myndigheter kan uvitende bidra til å utvikle opplegget.
NUC fastslår at tilstanden siden forrige rapport er til dels bestående, og til dels forverret.