Anført av John Peder Egenæs i Amnesty har lederne for tolv organisasjoner som til sammen mottar flere milliarder kroner årlig fra den norske stat i et innlegg i VG gjort alt i sin makt for å skape dårlig samvittighet i befolkningen og få regjeringen til å gi dem selv enda mer penger og flere oppgaver. VG presenterer disse organisasjonenes egenreklame som «debatt» under tittelen En dugnad for flyktningene vi ikke lenger ser.
«Vi ber Norge ta imot minst 5000 kvoteflyktninger og øke støtten til nødhjelp i neste års statsbudsjett,» skriver de tidligere AP-politikerne Jan Egeland og Gry Larsen, som leder henholdsvis Flyktninghjelpen og Care. Med seg i oppropet har de Kirkens Nødhjelp, NOAS, Redd Barna, Plan, Norsk Folkehjelp, Mellomkirkelig Råd og andre. Oppropet om mer penger fra staten kommer fra ledere som reiser jorden rundt på business class, hever millionlønninger på skattebetalernes regning, i hovedsak lever på den monoetniske vestkanten av Oslo og som stortrives i rollen som skattebetalte «gode mennesker».
Det skulle ikke forundre meg om de tolv organisasjonene har spleiset for å få profesjonelle spinndoktorer i et kommunikasjonsbyrå til å skrive VG-teksten for dem. De spiller rått på folks samvittighet og fremstiller Norge som et gjerrig, kaldt land. Vi har ikke tatt imot færre asylsøkere på 25 år, forteller de. Fy skam oss.
«Med det lave antallet asylsøkere som kommer til Norge i øyeblikket, har vi god kapasitet til å gi noen av verdens mest utsatte flyktninger beskyttelse. Utlendingsdirektoratet har ledig saksbehandlingskapasitet og mange norske kommuner sier de kan bosette flere flyktninger,» skriver de. Er det frykt for nedbemanning i NOAS og Care som skinner igjennom?
Regjeringen, med Frp som drivkraft, har gjennom kalkulerte tiltak klart å få ned antallet unge, enslige menn på vei gjennom et dusin trygge land til Norge. Men slik kan det jo ikke fortsette. Hva med alle her i Norge som «lever av» asylsøkerne? Hva med asyl- og flyktningorganisasjonene. Skal de nå begynne å jobbe i eldreomsorgen!
Predikantene for dårlig samvittighet nevner ingenting om kostnadene ved forslaget sitt. Vi vet at hver ikke-vestlige innvandrer i snitt gir en livsløpskostnad på over 4 millioner kroner. Bare der koster forslaget 20 milliarder. I tillegg kommer økte kostnader til justissektoren, IMDI, UDI, til spesialopplegg i skoleverket etc. Og til slutt havner disse menneskene i de store byene og forsterker graden av parallellsamfunn, etniske enklaver og «svenske tilstander». Vi kan lese at bilbranner og hærverk allerede er blitt en del av Oslos hverdag. Kvinner trakasseres, æreskulturen river opp den norske tilliten osv. Men dette bryr man seg ikke om når man bor på vestkanten, reiser komfortabelt og bor på flotte hoteller og holder taler til privilegerte forsamlinger. Vanlige folk er rasister og egoister..
Disse moralposørene eier ingen skam. De får seg også til å sammenlikne Norge negativt med land som Libanon og Uganda. «Libanon, som er på størrelse med Rogaland og har færre innbyggere enn Norge, huser over én million syriske flyktninger,» blir vi fortalt. Og videre: «Et fattig land som Uganda har tatt imot én million flyktninger fra Sør-Sudan. De er fremst i den internasjonale dugnaden for å håndtere en historisk fluktkrise. Men de trenger mer støtte.»
Ærlig talt. En mann som Jan Egeland har reist så vel i Libanon som i Uganda. Han vet hvordan flyktningene blir behandlet der. Det er store antall i leirene, men måten de behandles på kan ikke sammenliknes med det ærlige, oppriktige og selvoppofrende inntil det selvutslettende som skjer i Norge. Det mangler da ikke på raushet i et land som har tatt imot nesten en million innvandrere til det norske velferdssystemet de siste tretti år.
Nordmenn tar til med imot folk som behandler dem med dyp forakt og åpenlyst kaller norske kvinner for horer. Vi betaler gjennom skatteseddelen for at noens middelalderske overtro skal formidles i moskeer, og vi finansierer fremmede menns NAV-støttede bigami. Hvis ikke det er sjenerøst, så vet ikke jeg.