Den 19. april 1943, da nazistene begynte å likvidere befolkningen i den jødiske ghettoen og de resterende 60.000 jødene, kom hundrevis av jødiske krigere fram og angrep nazistene. De foretrakk å dø kjempende fremfor å bli sendt til gasskamrene.
I disse dager blir opprøret minnet på ulikt vis. Polen markerte 75 års-jubileet for Warszawa-ghettoopprøret forrige torsdag med polske og jødiske ledere til stede, og Polens president Andrzej Duda var veldig tydelig.
«Vi bøyer hodene våre lavt for deres heltemot, deres modighet, og deres besluttsomhet.» sa han under seremonien på monumentet til ghettoens helter i Warszawa. «De fleste døde da de kjempet for verdighet, frihet og også for Polen, fordi de var polske borgere,» sa han.
Det var en viktig uttalelse, for de siste månedene har det godt en høylytt debatt mellom polske og israelske politikere fordi Polen ønsket å markere at det ikke var polakker med på jødeutryddelsene, og at betegnelsen «polske konsentrasjonsleirer» var feil.
Nesten et år etter å ha invadert Polen i 1939, skapte nazistene et spesialområde i byen for sine 480.000 jøder. I det som ble kjent som Warszawa-ghettoen, døde tusenvis av sult og sykdom, og 300.000 ble til slutt sendt til dødsleiren Treblinka for å bli drept, skriver Breaking Israel News.
I sin tale bemerket Verdens jødiske Kongress sin president Ronald S. Lauder at årsdagen for opprøret også overlapper Israels 70-årsjubileum i år, og at de jødiske krigerne i Warszawa inspirerte fremtidige forsvarere av Israel bare noen få år senere.
Det er skrevet flere romaner med basis i oppstanden i Warszawa. Mest kjent er kanskje Leon Uris sin roman «Mila 18», som er filmatisert. Uris ble først kjent for sin roman «Exodus» som handler om jødenes hjemvei til eget land etter krigen. «Mila 18» havnet på New York Times Best Seller-liste.
Leon Uris sin bok «Mila 18» er basert på virkelige hendelser. Den dekker den nazistiske okkupasjonen av Polen og grusomhetene for systematisk å dehumanisere og eliminere det jødiske folket i Polen. Navnet «Mila 18» er hentet fra de jødiske motstandskjempernes bunker under bygningen på ulica Miła 18 (18 Mila Street, på engelsk, 18 Pleasant Street).
De jødiske lederne kjempet en tapende kamp, ikke bare mot nazistene og deres håndlangere, men også mot profitører og samarbeidspartnere blant dem selv. Til slutt, var ghettoen redusert til ruiner. Bare den håndfull jøder overlevde.