På denne dag i 1913 forlot tyskeren Rudolf Diesel, oppfinneren av dieselmotoren, middagsbordet på passasjerskipet SS Dresden i Den engelske kanal – og ble borte.
Diesel var svært sentral i utviklingen av motorer og hadde tatt patent på det som i dag er dieselmotoren.
Da han forsvant, var han på vei til et møte for å diskutere salg av dieselmotorer til den britiske marinen. Han hadde bestilt vekking tidlig på morgenen, men det viste seg at sengen var ubrukt. Hatten og frakken hans ble funnet pent sammenbrettet på akterdekket.
Ti dager senere fant et nederlandsk skip et lik i Nordsjøen, nær Norge. Liket var ille tilredt, og etter å ha sikret lommeboken og personlige effekter, senket mannskapet det i havet. Det viste seg at tingene tilhørte Diesel.
Forsvinningen vakte enorm oppmerksomhet, og i pressen ble to teorier lansert, den første at Diesel var drept av tyske agenter som ville hindre salg av motorer til den britiske marinen, den andre at Diesel, som var en tidlig forkjemper for biodrivstoff, ble likvidert av krefter fra oljebransjen.
Men den mest sannsynlige forklaringen er nok selvmord. Diesel var i akutte økonomiske problemer fordi de tidlige versjonene av motorene hans var for lite driftssikre, og han hadde gitt kundene garantier som kostet ham dyrt.
Før han dro hadde han gitt sin kone en veske som hun først skulle åpne etter en uke. Vesken inneholdt et kontantbeløp, men også bankutskrifter som viste at kontoene hans var tomme.
(Teksten er med tillatelse hentet fra Corporate Communications nyhetsbrev fredag 29. september)