Stortingsflertallet stiller seg ikke bak finansminister Siv Jensens (Frp) senking av inflasjonsmålet, men understreker at det er regjeringen som bestemmer.
Deler av finansmiljøet hoppet i stolen da VG først meldte at stortingsflertallet setter foten ned for å senke inflasjonsmålet fra 2,5 til 2 prosent.
KrFs finanspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad fortalte at partiet hadde snudd i løpet av behandlingen i finanskomiteen og kommet fram til at et lavere inflasjonsmål på sikt vil føre til høyere rente, sterkere krone og fare for økt arbeidsledighet.
Flertallet i komiteen med Ap, SV, Sp, MDG og altså KrF ønsker dermed ingen endring.
– Stortingsflertallet gir uttrykk for at vi er uenig i å senke inflasjonsmålet. Men det er regjeringen som bestemmer. Derfor har vi ikke formulert det som et forslag, men som en del av selve innstillingen fra finanskomiteen, sier Ropstad til NTB.
På Twitter lurte sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika på om det var 1. april da han leste den første versjonen av historien. NHOs sjeføkonom Øystein Dørum mente det var «meget oppsiktsvekkende» av Stortinget å si nei til et lavere inflasjonsmål og la til at man endrer tross alt ikke inflasjonsmålet «hver måned».
– Det er altså sånn at det er regjeringen som har myndigheten til å fastsette inflasjonsmålet. Men når saken kom til finanskomiteen, var det naturlig å gå inn i det og si vår mening. Og da ble det til slutt et flertall som sier at vi er uenig, sier Ropstad til NTB.
– Og hva blir så konsekvensen av dette?
– Vel, jeg regner med at regjeringen merker seg hva flertallet på Stortinget mener. Men samtidig er det opp til regjeringen å bestemme, sier Ropstad.
Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Rigmor Aasrud sier at hele situasjonen kunne vært unngått.
– Det ville vært merkelig om ikke Stortinget gir uttrykk for sin mening når vi får en melding til behandling fra regjeringen. Men Siv Jensen kunne unngått hele denne situasjonen dersom hun hadde drøftet dette med Stortinget før hun la fram forskriften. Det valgte hun ikke å gjøre. Nå er det opp til regjeringen, men stortingsflertallet har sagt klart fra hva vi mener, sier Aasrud til NTB.
– Får det noen konsekvens dersom regjeringen ikke lytter til stortingsflertallet?
– Det er regjeringens domene å fastsette inflasjonsmålet, sier Aasrud.
Finansministeren gjør det på sin side klart at hun ikke har noen umiddelbare planer om å fravike 2 prosent som et nytt inflasjonsmål.
– Jeg merker meg at en enstemmig komité tilrår at meldingen om ny forskrift for pengepolitikken vedlegges protokollen, heter det i en skriftlig kommentar fra Jensen via Finansdepartementets informasjonsavdeling.
I praksis innebærer det at hun ikke ser noen grunn til å ta spesielt hensyn til det som kommer fram i finanskomiteens merknader til saken.
Jensen forsvarer det nye inflasjonsmålet ved å vise til at 2 prosent lenge har vært gjeldende praksis.
– Pengepolitikken har bidratt til å få ledigheten raskt ned etter lavkonjunkturen. Norges Bank har støttet endringen og sagt at dette ikke vil ha vesentlig betydning for pengepolitikken, sier Jensen.
Finansministeren understreker også at sentralbankloven delegerer oppgaven med å fastsette retningslinjene for pengepolitikken til regjeringen.
– Også finanskomiteens flertall viser til at kompetansen for å endre inflasjonsmålet etter loven ligger til regjeringen, fastslår hun.
Da inflasjonsmålet på 2,5 prosent ble innført i 2001, sto norsk økonomi foran en periode med innfasing av betydelige oljeinntekter. Det var en viktig årsak til at målet den gangen ble satt litt høyere enn i andre land.
I regjeringens oppdaterte forskrift heter det at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting, samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.