I gjennomsnitt er en mannlig svensk bilfører som er født i et annet land innblandet i mer en dobbelt så mange ulykker som en svenskfødt bilist.
Bilførere fra Midtøsten er fire ganger så ofte utsatt for bilulykker, det gjelder for både kvinner og menn når man sammenligner med svenskfødte kvinner og menn, skrev Sydsvenskan. Det er en gammel artikkel, fra 2006.
Susanne Gustafsson ved Statens väg-och transportforskningsinstitut (VTI) og Torbjörn Falkmer ved Linköpings universitet undersøkte trafikkulykker i 2003:
– Vi vet omtrent hvilke innvandrergrupper som har størst behov for ekstra informasjon og utdannelse, sa Falkmer.
Overrepresentasjonen gjaldt også for såkalt «myke trafikanter» som fotgjengere. Falkmer spør seg om det er nødvendig med ekstra undervisning for alle grupper.
Vägverket startet den gangen et prosjekt, Nya svenskar i trafiken, som skulle ta tak i problemet ved å integrere trafikksikkerhet i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Prosjektet ble nokså raskt avsluttet. I sluttrapporten pekes det ikke på noen resultater, vi får bare en oppramsing av ulike aktiviteter.
Ellers står det at «det var vært stimulerende å arbeide med prosjektet. Vi har opplevd at både lærere og elever verdsetter prosjektet».
– Vi er stolte over det resultatet vi har oppnådd (…) Vi har ikke grunnlag for å si noe om prosjektet har redusert antall trafikkulykker hos målgruppen.
Resett forsøkte å finne nyere undersøkelser om temaet. Resultatet bekrefter at situasjonen som ble beskrevet i 2003 ikke har endret seg.
Statens vegvesen ga i 2011 ut rapporten «Høyrisikogrupper i vegtrafikken». Der kan man lese på side 23:
«Tidligere funn blir bekreftet
Analyse av ulykkesstatistikk viser klart at innvandrere med norsk førerkort har høyere
ulykkesrisiko enn norskfødte med norsk førerkort. Dette gjelder generelt innvandrere fra
«ikke-vestlige» land, og først og fremst innvandrere fra Midt-Østen og Afrika.
• Menn født i Midt-Østen og Afrika har mer enn dobbelt så høy risiko som menn født i
Norge. Kvinner født i Midt-Østen har mer enn dobbelt så høy ulykkesrisiko som
norskfødte kvinner.
• I nesten alle aldersgrupper har førere fra Afrika og Midt-Østen høyest risiko
Tilsvarende resultater er også funnet i Sverige.»
Rapporten spekulerer i om det skyldes traumer, familieproblemer, krigserfaringer etc. som kan gjøre det vanskelig for nyankomne å konsentrere seg. Men de utelukker ikke at det handler om holdninger:
«Holdninger til hva som er en god og en dårlig sjåfør kan være svært forskjellig, blant annet når det gjelder avstand til andre trafikanter og bruk av sikkerhetsutstyr. Motivet for å følge trafikkregler kan også i større grad enn for norskfødte førere være å unngå bøter heller enn å unngå ulykker.»
Et eksempel på slike dårlige holdninger kan vi se fra en artikkel i SVT fra 2016, hvor politiet forteller om et stort problem med falske, utenlandske førerkort blant innvandrere. Politiet har ikke ressurser til å undersøke om førerkortene er ekte, selv når de er brukt i forbindelse med ulykker. Men stikkprøver viser en stor andel av falske førerkort.
Normalen er dog at politiet velger å se en annen vei. Niclas Ekbom er gruppeleder for trafikkpolitiet i Norrbotten, han forklarer:
– Jeg tror at det skyldes at bevisbyrden ligger på politiet.
Det er enormt arbeidskrevende for politiet å finne ut av om et utenlandsk førerkort er gyldig, særlig siden mange av landene førerkortene angivelig kommer fra ikke har fungerende systemer og arkiver over utstedte førerkort.
Statistikk viser antall drepte i trafikken varierer sterkt fra land til land. Sverige og Norge har med henholdsvis 2,5 og 2 drepte pr. 100.000 lenge ligget blant landene med færrest dødsfall i trafikken. Tilsvarende tall for Afrika som helhet er 26,6 og Midtøsten 20,7, og tendensen er økende.
Les også: Førerfeil bak de fleste dødsulykkene på norske veier
Ikke bare i trafikken
En rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) utgitt i 2015 viser at innvandrere også på andre områder er mer utsatt for ulykker. En rekke drukningsulykker de siste årene kan være et eksempel. I rapporten beskrives faktorer som påvirker risiko:
«Manglende norskferdigheter, manglende kunnskap om risiko og sikkerhetstiltak, manglende ferdigheter i f.eks. svømming, hyppigere opphold i områder med skaderisiko og hyppigere bruk av produkter som medfører skaderisiko er noen av dem.»
De bekrefter tendensen om innvandrere og trafikkulykker:
«Trafikk er et område hvor det er registrert at innvandrere har høyere risiko enn gjennomsnittet. Innvandrere fra Midtøsten og Afrika med norsk førerkort har dobbelt så høy risiko for å bli innblandet i trafikkulykker med personskade som bilførere født i Norge.»
I 2013 ble det utarbeidet en nasjonal strategi for å forebygge ulykker. Strategien nevner ikke tiltak rettet direkte mot innvandrere. Men som en kuriositet kan vi lese på side 10:
«Fra 1950-tallet og frem til 1990-tallet har det vært en stor
nedgang i antall dødsulykker (…) De siste 10 årene ser det ut som om dødsfall etter ulykker har flatet ut.»