Etter et foredrag kommer det bort noen ungdommer bort til meg, og den ene lurer på om jeg går alene ute i gatene. Han lurer, fordi han har lest om voldsalarmen min og om hets. I det jeg skal til å svare kommer jeg på at jeg også har et ansvar for hvordan jeg beskriver realiteten for disse ungdommene og hva slags inntrykk de skal sitte med lenge etter at jeg har reiset hjem.
Etter en kort stund forteller jeg han at jeg pleier å gå ute etter behov og ønske, men at det uansett er lurt for meg å ta noen forhåndsregler. Naturligvis går ungdommene inn for å stille spørsmål knyttet til sikkerhet, og svaret mitt blir nær sannheten, men ikke så nær at jeg skremmer bort ungdommen fra å ytre seg.
I et annet foredrag lurer en ungdom på hvordan jeg takler hets. Igjen må jeg tenke meg om før jeg skremmer bort ungdommen, men velger å svare ærlig. Jeg svarer at jeg tar igjen. Ikke med vold, ikke med samme mynt, men med saklige argumenter og mot. Det er nemlig uaktuelt for meg å finne meg i trakassering uten å ta til motmæle. Det tror jeg gikk hjem hos ungdommene, de som er vår framtid bør jo vite at de har rett til å være i offentligheten, og at de også har rett til å være trygge.
Det minner meg på et tredje foredrag der også ungdommen er opptatt av hva slags liv jeg lever. Til det velger jeg å svare ærlig. Frihet er nemlig prioritert hos meg, men det har ikke kommet gratis, og det vil mest sannsynlig ikke komme gratis. Men det er bedre å leve et helt liv etter egne premisser, enn å leve under andres bestemmelser. Den første er forbundet med suveren selvbestemmelse over eget liv, å være sin egen herre, men også å leve i tråd med egne verdier og ønsker. Den siste er underkastelse, noe som betyr at du ikke lever ut ditt eget potensial. Du lever etter andres pipe, det kan gå en liten stund, men ditt indre lys vil slukkes litt etter litt.
Så hva kan en rebell som meg lære ungdommen? Bør jeg i det hele tatt gi råd? Selv mener jeg at jeg ikke er i posisjon til å verken lære bort noe eller gi råd. Men dersom noen ønsker å vite hvor jeg står i forhold til mange verdier og tanker, svarer jeg med glede. Bak min trygghet, selvsikkerhet og mot er det mange voksne som er representert. Om det så er Synnøve fra ungdomskolen som ga meg så mye ros at jeg forelsket meg i å skrive tekster, eller læreren fra videregående som tente et lys foran i veien så jeg ble interessert i samfunnsutviklingen, eller mennene i min familie som har forsvart meg i flere saker da det hadde vært lettere å tie.
Jeg har funnet orden i kaoset. Det blir av og til, og kanskje ofte kaos, men enkelte av oss kjeder seg av et normalt liv. Så til ungdommen vil jeg bare si:
Ikke gå glipp av å leve et liv du kan være stolt av. Om du så må gjøre det alene, så har du gjort det. Å være prinsippfast, lojal og ha integritet kan skaffe dere mange skuffelser. Mange tråkker over deg og tolker din lojalitet som dumhet, men det sier alt om dem og ingenting om deg.