Jan Simonsen ble kastet ut av Carl I. Hagen, men han var ikke bitter på den tidligere partiformannen.
Senest lørdag 10. august møtte han Resett til intervju i Kristiansand, der han hadde reist for å tilbringe sine siste uker og måneder. Han visste at han skulle dø. Vi avtalte også at intervjuet skulle oversendes til gjennomlesning snarest. Avtalen var at det skulle publiseres først når han hadde gått bort.
– Jeg har lurt på hvordan jeg skulle få lese min egen nekrolog. Nå får jeg det, smilte Simonsen til avskjed.
Les også: Jan Simonsen er død, 66 år gammel
Slik gikk det ikke. Mandag 12. august gikk tidligere stortingsrepresentant og Resett-skribent Jan Simonsen bort.
Resett bringer her et lite utdrag av intervjuet. Vi kommer de neste dagene og ukene til å publisere mer om Simonsens liv.
Det var i 2011 at Jan Simonsen ble rammet av kreft. Han var på jobb i Landsforeningen for voldsofre. Plutselig begynte han å blø. Voldsomt.
– Hadde jeg vært hjemme hadde jeg dødd. Jeg tenkte, det er jo bare blod og stopper sikkert. Sånn er jo mannfolk.
Men kollegaen overbeviste ham om å dra på sykehuset. Han ble hentet av ambulanse. Da han kom frem fikk han dårlig samvittighet.
Men han ble liggende til observasjon og prøver. Det viste seg han hadde en stor kreftsvulst.
Legene var nesten begeistret. Det var et spesielt krefttilfelle, men prognosen for å bli frisk var gode. 80 prosent.
– Jeg gikk glad ut fra sykehuset. Jeg tenkte, herregud, hva er problemet, dette er jo blant de dyktigste legene i et av de beste sykehusene i hele Europa.
Helt problemfritt var det likevel ikke. For å operere måtte de få kreftsvulsten ned. Han måtte ta cellegift og stråling. Men operasjonen gikk bra og året etter kunne Simonsen gledesstrømmende fortelle Se og Hør at han var helbredet fra den potensielt dødelige sykdommen.
Les også: Ekstrem høylytt debatt med Jan Simonsen
– Jeg trodde jeg var frisk som en fisk.
Men sykdommen kom tilbake.
Etter noen år fikk han beskjed om at kreften hadde spredd seg til en lunge. Alvoret begynte å sige inn. Simonsen visste godt at når kreften først sprer seg, kommer den tilbake. Selv om operasjonen gikk bra.
Slik gikk det også. For to år siden fikk han beskjeden. Kronisk kreft.
– De bruker jo de fineste ordene de har, sier Simonsen med et smil om leppene.
Det ble cellegift. Men han visste at sjansene for å overleve var små. For kort tid siden fikk Simonsen beskjed fra legen om at de nå ville avslutte livreddende og gå over til lindrende behandling.
Simonsen forteller om små detaljer i planleggingen av en død. For eksempel om han måtte sette av penger til restskatten. Det trengte han ikke, fant han ut.
Så ikke mørkt på det
Han så likevel ikke mørkt på livets utgang.
– Jeg har fått leve i 66 år. Jeg har fått opplevd mye spennende og mye rart og kan egentlig ikke klage på livet mitt.
Simonsen har aldri vært gift eller fått barn. De siste årene har han tenkt mye på barndommen, i kristenkonservative Ryfylke på 50- og 60-tallet, med en dypt kristen mor som tok ham og tvillingbroren med til Misjonskirken.
– Når du blir i min alder og tenker på hvordan jeg vokste opp. Det var et annet land, et annet samfunn og alt var annerledes. Jeg føler at jeg og tvillingbroren min vokste opp veldig fint.
Men han valgte et annet liv, med stor personlig frihet. Det angret han aldri på. Heller ikke mot slutten.
– Nei, det har vært et ideal for å meg å leve som jeg lever, for meg selv.
«Ikke helt A4» var tittelen på Jan Simonsens selvbiografi, etter at han ble kastet ut av Fremskrittspartiet og skjøvet ut i kulden av Carl I. Hagen. Det ble injuriesøksmål mot formannen, som han tapte og kastet ham ut i gjeld.
Ikke bitter
Men bitter på den tidligere partiformannen var han ikke. De to møttes også for noen år siden på en middag for tidligere stortingsrepresentanter. Da ble de sittende til bords sammen.
– Vi hadde faktisk en hyggelig samtale.
Selv om Simonsen var kritisk til partiformannens mange oppgjør med de han oppfattet som politiske motstandere internt i partiet, hadde han også mye godt å si om Hagen i sitt siste intervju.
– Han var uten tvil en av landets dyktigste politiske folketalere. Han var den som samlet mest publikum og landets suverent beste debattant på TV. Jeg har ikke sett en debatt han ikke har vunnet.
– Har du fått et mildere syn på ham?
– Jeg har laget et skille mellom hvordan han var som administrasjonssjef og personalsjef. Som administrasjonssjef var han glitrende, som personalsjef forferdelig. Det har hjulpet meg.