AP, KrF, SV og SPs forslag om blokkering av utenlandske spillselskaper, som fikk flertall i familie- og kulturkomiteen den 24.04, viser en utrolig naiv tilnærming til dagens teknologi. En kan begynne å lure på om de har levd under en stein de siste årene. Punktene som kommer frem i forslaget gir knapt grunn til bekymring for de utenlandske spillselskapene.
Det er høy sannsynlighet for at de, allerede før forslaget trer i kraft, sitter med løsninger. For i motsetning til de utenlandske spillselskapene selv, samt Danmark og nå nylig Sverige, så har Norge valgt å ikke følge utviklingen.
Det å tro at en IP eller DNS blokkering vil klare å stenge utenlandske spillselskaper ute, er i beste fall naivt, om ikke kunnskapsløst. Og det er litt overraskende, da alt dette fremkommer i Hamar-utvalgets rapport fra 2014. Om det var mulig å omgå i 2014, så er det lite sannsynlig at det er blitt vanskeligere i 2018.
Et annet punkt som tyder på at forslagsstillerne ikke har gjort hjemmeleksen sin, er det faktum at de færreste utenlandske spillselskaper opererer med direkte overføringer. Så punktet om at lotteritilsynet kan kreve årlig rapportering fra bankene om transaksjoner til utenlandske spillselskaper, kommer ikke til å vise noen utenlandske spillselskaper.
De kommer til å se overføringer til og fra selskaper som Paypal, Neteller, Skrill og ecoPayz. Og hvordan skiller de betalinger til og fra spillselskaper fra andre lovlige betalinger for tjenester på nett? Jeg venter i spenning på neste forslag sakset fra Nord Koreas lover og regler.
Det er litt besynderlig at Norsk Tipping holdes frem som den eneste ansvarlige aktør, til tross for at de aldri har vunnet prisen for mest ansvarlige spillselskap utdelt av eGaming Review, noe både Svenskap Spel og Betsson har.