Før han døde mandag 12. august ble Jan Simonsen intervjuet av Resett. Vi kommer til å publisere flere deler av intervjuet med den tidligere stortingsrepresentanten de kommende dagene og ukene.
Del 1: Jeg har vært meg selv
[ihc-hide-content ihc_mb_type=»block» ihc_mb_who=»unreg» ihc_mb_template=»3″ ]
– Skal du ha et interessant liv, må du ikke ha fordommer, sier Simonsen.
Som stortingsrepresentant og en periode nestformann i Fremskrittspartiet var Simonsen både likt og mislikt. Som kulturpolitisk talsmann skapte han stadig overskrifter, som at han ønsket å gjøre Nationaltheatret til et diskotek og fri flyt av pornografi.
I VG ble han en gang på 90-tallet kalt «Stutum» og avisen gikk langt i å antyde at han var dum.
– Jeg tenkte at det ikke spiller noen rolle. I dag er det for mye krenkelse, folk blir krenket av hvert kritiske ord.
Senere fortsatte det å storme rundt ham. Sakene ble etter hvert mer alvorlige.
Det ble en avslørt i desember 2000 at en bevæpnet mann besøkte Simonsen på hans kontor på Stortinget. En annen gang gikk Simonsen selv ut med historien om at han skaffet en tsjekkisk mann jobb som stripper på «Enka». Et tredje oppslag var avsløringen om at han stilte sin stortingsadresse til rådighet for en jobbannonse der «Enka» søkte etter go-go-dansere «mellom 16 og 33 år og ikke overvektige»
Men det var med TV-dokumentaren om Enka i regi av TV 2s Gerhard Helskog det virkelig ble vanskelig for Simonsen. Programmet ble sendt mens han var på ferie i Israel i oktober 2001. I programmet Rikets Tilstand på TV 2 kom det blant annet fram at Simonsen angivelig skulle ha prøvd å skaffe skjenkebevilling til utestedet Enka i Oslo, som var et samlingssted for Oslos homofile. Simonsen skulle ha gjort dette i bytte for øl på utestedet, der det ifølge Helskog og TV 2 foregikk de reneste sex-orgier.
Programmet utløste en debatt om Simonsens privatliv, som Carl I. Hagen kalte «forkastelig og uakseptabelt for en stortingsrepresentant» og kort tid etter var han ekskludert fra partiet og stortingsgruppen.
Han gikk til søksmål mot Carl I. Hagen og TV 2, men det eneste det førte til var en bunnløs gjeld det tok ham mange år å bli kvitt.
Men Simonsen bestemte seg for ikke å la seg knekke. I motsetning til dagens politikere som ofte sykmeldte seg, nektet han å bli sykmeldt.
– Ikke faen.. Hvorfor skal jeg sykemelde meg. og nærmest innrømme at jeg har gjort noe galt? Jeg gikk til fots til jobb. Under veis så vinket tiggere og narkomane til meg og ropte at jeg måtte stå på. Det er måten å takle det på, å stå oppreist og å være deg selv.
– Ble du sint på de som gikk etter deg?
– Jeg ble mer irritert, for det hjelper hverken at du blir sint eller i dårlig humør. Jeg tenkte, OK, de har hengt meg ut, men det kan jeg ikke gjøre noe med.
Partiet og hans gamle kolleger behandlet ham som en persona non grata. Men fra vanlige folk på gaten, forteller Simonsen at han fikk mye støtte.
– Nordmenn er kanskje litt kalde utenpå, men vi er gode på bunn.
Spesielt godt husker han et julekort han fikk fra daværende statsminister Jens Stoltenberg.
«Jeg vet at du har hatt tunge tider, men det er i motgang man vokser. », stod det på kortet. Det var ord Simonsen tok til seg og som kom godt med i de vanskelige tidene som skulle følge og kreften som kom snikende i 2011, en sykdom han aldri ble kvitt.
Da han fikk kreftdiagnosen og forstod at han aldri ville bli kvitt den dødelige sykdommen, tok han med seg samme innstilling.
– Denne kreften forsvinner ikke, om jeg blir aldri så sur og grinete.
[/ihc-hide-content]