Rødt Nedre Romerike inviterte torsdag 15. august til et møte om en inkluderende og sosial boligpolitikk.
Behovet for en ideell boligsektor er stort, i følge Stein Stugu, førstekandidat Rødt Bærum. Stugu var foredragsholder for arrangementet.
Den trejde boligsektor
Konseptet handler om å skape en inkluderende boligbygging som skal sikre alle mulighet for en rimelig bolig og sikre sosial bærekraft, som skal resultere i sikre og stabile oppvekstmiljøer.
Den tredje, idelle, boligsektoren trengs for å sikre grupper som har problemer med å komme seg inn i boligmarkedet et trygt bomiljø, mener Stugu. Dagens løsning hvor mange familier blir flyttet rundt på og samles opp i områder, fungerer ikke. Boligsektoren Stugu foreslår er todelt.
– Det handler om å både skaffe folk en bolig de har råd til med den inntekten de har, og det er å sikre at vi ikke får segregerte boområder, sier Stugu til forsamlingen.
Måten dette skal oppnås på er å sette krav til utbyggere, på link linje utbyggingsbidrag til teknisk infrastruktur. Altså når boligbyggeprosjekter bidrar med finansiering til bygg som for eksempel Telenor Arena, Intility Arena og Astrup Fearnley museet, ved å betale inn en del av merverdi-avgiften. Eventuelt en del av overskuddet.
Les også: Disse slagordene går partiene til valg med
Kjøp og salg
De idelle boligene skal selges til en lavere sum, for eksempel med et prisavslag på 30%. Dette prisavslaget vil fremdeles stå når boligen skal selges. Boligene følger markedspris, med avslaget. På denne måten vil vanskeligstilte få en mulighet til å samle seg kapital, ved å nedbetale lån, og bli i boligmarkedet.
Et annet forslag Stugu trekker fram er borettslag med kontrollert omsetning utenfor markedet, hvor selger og kjøper ikke har kontakt. Slik blir det ikke fortjeneste i selve boligen og åpningen for korrupsjon blir minimal.
Stugu viser til flere eksempler rundt om i Europa, som fører en tilsvarende boligpolitikk.
I dag er det ikke lov å gjøre avtaler hvor utbygger bidrar til slike konsepter. Det har Rødt lyst til å endre.
– Norge er et av de værste landene i Europa når det gjelder boligpolitikk, avslutter Stugu.
Norge kommer godt ut
12. august publiserte SSB analysen «Unge på boligmarkedet» for å kartlegge unges posisjon i boligmarkedet, i Norge og i Europa.
Analysen tar for seg forhold mellom eie og leie, hvordan situasjonen har endret seg over tid og hvilke unge grupper som har mest suksess på boligmarkedet i Norge.
For mange kan boligsituasjonen i Norge oppleves som dyster, men ifølge SSB ligger Norge godt an i statistikken når det gjelder å eie egen bolig.
Leiere eller eiere?
SSB kommer fram til at Norge har den største andelen unge boligeiere i Europa. 18 prosent av unge i tidlig 20-år eier egen bolig. Det er over 10 prosentpoeng over gjennomsnittet for alle land i undersøkelsen.
53 prosent av nordmenn i slutten av 20-årene og 70 prosent i starten av 30-årene bor i bolig de eier.
Tallene er noe usikre, da eier er definert som «personer som bor i en husholdning der et husholdningsmedlem eier boligen, og som ikke bor med foreldrene». Høyden for samboerskap er dermed ikke tatt til følge.
Vi har ikke mulighet til å skille ut dem som faktisk eier boligen selv.
Les også: Nå kan du forhåndsstemme til kommunevalget
Færre unge eier enn tidligere
Til tross for at Norge scorer høyt på eie-statistikken, viser analysen at det er færre unge som eier i dag enn tidligere. Faktisk så er det mindre vanlig å eie bolig i alle aldersgrupper.
Undersøkelsen er gjort fra 2000-2017. Årsaken til fallene eierandeler begrunnes med finanskrise, innstramming av boliglån, samt en økning i boligprisene.
Fallet har vært størst for grupper med usikker økonomi. Deltidsarbeidere trekkes fram som denne gruppen.
Oslo
Størst endring i eier-leier-differanse ses i Oslo.
Forskjellene mellom eierforhold i Oslo og resten av Norge var på 2000-tallet relativt små. De senere årene har derimot eierandelene falt raskere i Oslo enn ellers i landet.
Fra 2007 til 2017 har eierandelen falt med 11 prosentpoeng.