La oss se på tallene for «tall lyver ikke».
1. juli 1927 ankom passasjerskipet Mauretania New York. Ombord var Montagu Norman, Guvernør av Bank of England (den engelske sentralbanken) og Hjalmar Schacht, sjefen for den tyske riksbanken. Begge to reiste under falsk identitet. Norman reiste under pseudonymet Professor Skinner.
I New York møtte de Charles Rist, assisterende Guvernør for Banque de France og Benjamin Strong, Guvernør for the Federal Reserve Bank of New York (FED). Formålet med møte:
Med viten og vilje skape inflasjon i USA og svekke dollaren. Rist og Schacht forlot møtet tidlig; de nektet å være med på en slik destruktiv plan. Det som senere har fått navnet «The Mandrake Mechanism of the Federal Reserve» var allerede igangsatt i 1924, flere år før det historiske møte mellom Norman og Strong.
Akkurat som under «finanskrisen» i 2008 var planen til Norman og Strong i 1927 – rettere sagt pengemakten bak disse to håndlangerne – å få i gang «penge trykke-prosessen» for å skape billig kreditt gjennom lave renter; dermed forårsake vekst i finansmarkedene; altså helt likt det FED gjorde når de igangsatte massive «kvantitative lettelser» i 2008 ved å pumpe mer enn 4000 milliarder dollar inn i økonomien etter «finanskrisen», slik den europeiske sentralbanken (ECB) også har gjort.
Pest eller kolera?
I 2018 og inn i 2019 forsøkte FED seg med høyere renter, men det har ikke et gjeldstynget aksje, bolig og andre oppblåste markeder råd til. Nylig snudde FED og har satt ned renten igjen. FED og ECB er i realiteten trengt opp i et hjørne og må velge mellom «pest eller kolera»: Slutter de å trykke falske verdiløse penger (gjeld) går renten opp og økonomien kollapser. Fortsetter de å trykke verdiløse penger dør økonomien enten «sakte med sikkert av seg selv» eller kollapsen blir enda verre når markedskreftene til slutt «ordner opp» i det pengepolitiske kaos våre sentralbanker og politikere har stelt i stand for oss og våre etterkommere.
Kredittismens tidsalder
For å forstå hva som skjer må vi først forstå at all kreditten/gjelden vi akkumulerer er forbruk i dag av fremtidige inntekter. Folkelig sagt «låner vi penger av fremtiden for å betale for varer og tjenester, samt et overpriset aksje, bolig og alt mulig marked» i dag. Vi glemmer at dette er gjeld og at vi ikke kan produsere tilstrekkelig kapital i fremtiden til å kunne betale det tilbake. Vi stjeler våre ufødte barn og barnebarns fremtidige produksjon og lønnsinntekter og bruker tyvgodset på oss selv i dag. Det er vanskelig å tenke seg noe verre.
La oss se på tallene for «tall lyver ikke». Utgangspunktet vårt er følgende graf:
Alt mulig boblen
Slik grafen viser er det amerikanske, norske og europeiske verdipapirmarkedet fullstendig fortapt i vår tids største gjeldsfinansierte «Alt mulig boble». Absolutt alt vi kjøper og bruker er feilpriset og vil kollapse når bank og finansmarkedene kollapser. De som tror dette kan gå bra er svært naive. Selv FED og ECB tror ikke lenger at det er mulig å redde denne «Alt mulig boblen». Når FED kapitulerer for Wall Street og setter renten ned, og den nye sentralbanksjefen i ECB, Lagarde, sier at «vi trenger negative renter»da er det fordi begge to er i panikk modus, og innser at «løpet er kjørt», at det kun er et tidsspørsmål før kollapsen inntreffer. Når all kreditten (gjelden) imploderer returnerer alle aktiva klasser til sitt «naturlige nivå»; historisk sett er dette en økonomisk realitet, ikke et subjektivt synspunkt.
Insolvente europeiske banker
For å ta det mest åpenbare, så er de fleste italienske banker (ca 800) insolvente. De har meget svak egenkapital i forhold til misligholdte lån, og er i realiteten umulig å redde. Det samme kan sies om franske, spanske og engelske banker. I Hellas har de 4-5 største bankene en misligholdsgrad på ufattelige 40-50% og holdes «i kunstig åndedrett» av den europeiske sentralbanken (ECB).
«Redningsmannen» er ECB, men der står det om mulig enda verre til. Balansen til ECB er på Euro 4700 milliarder og 40% av det er lån til EU medlemmer for å holde Europas bank og finansforetak i live. Egenkapitalen i ECB er magre 107 milliarder, hvilket betyr at ECBs netto verdi er 2 %.
Med andre ord er ECBS «konk» når 2 % av lånene til insolvente europeiske stater og banker blir misligholdt, hvilket allerede er en «dårlig skjult hemmelighet». I USA er det like ille. Der bruker myndighetene USD 1300 milliarder mer enn landet har i skatteinntekter for å holde landet og finansmarkedet flytende. Det er derfor den amerikanske og europeiske sentralbanken i disse dager er i panikk modus og varsler ekstreme tiltak, dvs. ekstrem pengetrykking og en ekstremt lave og manipulerte rente i lang tid fremover.
For de som kan sin historie, minner jeg om at det FED og ECB holder på med er det samme Von Havenstein holdt på med som sentralbanksjef i Weimar republikken i 1922-1923 og som gjorde Reichsmark til konfetti, rettere sagt brensel til å holde tyske hjem oppvarmet når kollapsen var et faktum. Av samme grunn kostet et kneippbrød 1000 milliarder Zimbawe dollar da Zimbawes Fiat pengesystem krasjet, og det samme skjer nå i verdens største sosialistiske eksperiment, Venezuela, hvor valutaen er «verdiløs» og butikkhyllene tomme.
Deutsche Bank styrer mot konkurs
I Tyskland har det vært kontinuerlig krisemøter i Deutsche Bank (DB) i flere år. Av den grunn kastes nå 18.000 ansatte ut i arbeidsledighet. Aksjekursen til DB er nå € 5.80 tilsvarende en markedsverdi på € 12 milliarder, og med aktiva på € 1 450 milliarder betyr det at aksjonærene priser selskapet som en konkurskandidat. Hele det tyske bankvesen, samt resten av det europeiske bankvesenet, er i uløselig problemer. Andelen av misligholdte lån i DB er alene tilstrekkelig til å velte banken. I tillegg har DB en derivatportefølje på svimlende Euro 43000 milliarder, som tilsvarer 13-ganger det tyske bruttonasjonalproduktet. Denne porteføljen forsvinner «i et svart hull» når det ikke lenger finnes kjøpere av disse oppblåste og overprisede derivatene, som verdens nest rikeste mann, Warren Buffet, har kalt for «finansielle masseødeleggelsesvåpen». Da tvinges DB til «å kaste kortene» og erklærer seg selv fortapt, og resten av det europeiske bank- og finansvesen forsvinner i «dragsuget». Fallitterklæringen observeres i det bisarre faktum at både Tyskland og Frankrike tar penger (renter) for å låne penger til sitt og sine bankers overforbruk gjennom negative renter på tyske og franske statsobligasjoner. Dette er et ekstremt sykdomstegn, og burde skremme all Europas borgere.
Forstår vi egentlig hva «negative renter» innebærer?
Spør deg selv følgende spørsmål:
– Når et land/stat låner penger og krever renter for å låne penger (fra deg og meg) er dette landet lenger i stand til å holde orden på sin egen økonomi? Er du villig til å betale banken din renter for å ha pengene dine stående der?
Dette er situasjonen i Tyskland og Frankrike og tror vi på den nye ECB sjefen Lagarde, da tar snart resten av den «falitterklærte» europeiske monetære union renter for å låne penger fra folket. Enorme skatter og avgifter er m.a.o. ikke lenger tilstrekkelig for å holde i liv i en døende elefant: Den Europeiske Union og det udemokratiske byråkratiet og den ufattelige sløsingen og korrupsjonen i Brussel, så vel som i resten av den europeiske statsforvaltningen og byråkratiet. Det er svært naivt å tro at det er bedre i Norge.
Vi står med andre ord overfor en økonomisk kollaps av «bibelske proporsjoner» (Bill Rogers, partner med Georg Soros i Quantum Fund). Tidspunktet er usikkert fordi FED og ECB er paniske og vil gjøre alt for å holde den pengepolitiske Titanic flytende så lenge som mulig, men også her gjelder tyngdeloven. Absolutt alle vil lide når kollapsen inntreffer, men som vanlig er det «du og jeg» som må «plukke opp regningene og bitene» etter århundrets kjøpe- og gjeldsfest.
Hva med Norge?
Når verdens børser faller med mer enn 90%, slik de gjorde under «den store depresjonen» (1929-1932) vil statens oljefond være så godt som utradert. For de som fremdeles har råd koster en utvannet gin og tonic på Tjuvholmen 15 kroner, ikke 120 kroner som i dag. Oljeprisen faller til historisk lavmål, USD 12/fat (nåverdi) eller enda lavere. Ingen felt i Nordsjøen tjener penger. Bunnen faller ut av boligmarkedet (minus 50-70 %), og med det ber alle norske banker om beskyttelse fra staten, dvs. deg og meg. Samfunnet «stopper opp» pga mangel på likviditet. Massearbeidsledighet følger. Mat og medisiner er mangelvare og i en periode innføres unntakstilstand (likt Venezuela i dag), mens våre folkevalgte forsøker å bortforklare hvem som har skylden; som alltid bank- og pengemakten og dens håndlangere, politikerne. Eller de starter en krig slik at folket får fokus over på noe enda verre.
Som Voltaire uttalte «returnerer alltid Fiat penger til sin underliggende verdi; null». Ingen Fiat valuta har noensinne overlevet og gjennomsnittlig levealder er ca. 35 år. Mange tusen tilsvarende kollapser i Fiat pengesystemer opp gjennom historien bekrefter dette. Med kollapsen forsvinner muligheten til pensjoner i et pensjonssystem som allerede er betydelig underfinansiert og som øker underfinansiering med 4-500 milliarder kroner hvert år.
Dr. Skinner returnerer til New York
I februar 1929 dro Montagu Norman igjen i hemmelighet tilbake USA for å snakke med The FED. Han møtte også Andrew Mellon, direktør i det amerikanske finansdepartementet. Diskusjonen dreide seg om boblene i finansmarkedet, forårsaket av Strong og Normans plan to år tidligere, og den amerikanske og europeiske sentralbankers standpunkt om at boblene i finansmarkedene og eiendomsmarkedene ville sprekke raskt. Tiden var inne for å renske ut alle spekulanter og bringe markedene tilbake til den virkelig verden. Slik den velrennomert økonom John Kennet Galbraith uttalte det:
«How much better, as seen from the Federal Reserve, to let nature take its course and thus allow nature to take the blame.»
Det var viktig å overbevise folket om at økonomisk kollaps var nødvendig, nærmest en uunngåelig naturkatastrofe. Historien gjentar seg og det samme scenario som fant sted i 1924-1929 utspiller seg nå rett foran øynene våre i 2019.
Finansdirektør Mellons synspunkter var enda tydeligere (beskrevet av Herbert Hoover):
«Mr. Mellon had only one formula: “Liquidate labor, liquidate stocks, liquidate the farmers, liquidate real estate.» He insisted that, when the people get an inflation brainstorm, the only way to get it out of their blood is to let it collapse. He held that even a panic was not a bad thing. He said: «It will purge the rottenness out of the system. High cost of living and high living will come down. People will work harder, live a moral life. Values will be adjusted, and enterprising people will pick up the wrecks from less competent people.»
Tusenkronersspørsmålet er om vi, folket, akkurat som i 1929, lar oss lure til å tro at de som har ført oss ut i ulykken, sentralbankene, pengemakten og våre folkevalgte, igjen fortjener vår tillit til å rydde opp i det økonomiske kaos og armod de er direkte skyld i?